Denne uka har jeg fulle arbeidsdager på jobben, så da har Petra en liten spesialavtale om å få være med inn på kontoret på slutten av dagen. Jeg var litt spent, siden hun ikke har noen sånn erfaring fra tidligere. Litt innledende intensitet og høy aktivitet hadde hun jo, men så roa hun seg helt ned.
Som forventa kom hun ikke med noe som helst av lyd. Bare venta tålmodig bak kompostgrinda, og tok imot all sosial kontakt hun fikk. Det var jo noen kollegaer som syntes hun var fryktelig søt, og gjerne ville hilse på henne.
Ellers har jeg kommet inn i gode rutiner på det å ha korte treningsøkter med henne i de daglige lunsjpausene. Matskålene er alltid med i bilen, og godbitposen er alltid fylt opp av kylling eller noe annet ekstra godt. Så trener vi tegn og signaler. Utsending, stopp, sitt og bli. Og også gå pent i bånd.
Carmen fikk ikke så mye i dag – kun en mil ved siden av sykkelen. Men, jeg prøvde å fortelle henne at det IKKE var synd på henne. Tross alt var hun på kurs hele helgen, mens Petra måtte ligge i bilen.
På kvelden var det altså siste gangen på valpekurset. Og vi var blitt forespeila at vi skulle ha en liten konkurranse. Valpene fikk prøvd seg på å følge oss over/gjennom noen agility-hinder. Momentene var å gå over bommen, gjennom røret og gjennom slalåmen.
I tillegg var det å gå pent i bånd på en strekning, sitt og bli i minimum 10 sekunder, innkalling forbi matskål og enda mer gå pent i bånd forbi matskål.
Petra klarte agilitymomentene bra, - dvs at jeg var litt bekymra for at hun skulle dette ned fra bommen, - hun er jo ikke redd for noe som helst, bare gir alt! Gå pent i bånd var vel det vanskeligste – særlig ute på en sånn gressbakke hvor mange hunder har blitt trent, tissa, det har blitt mista godbiter osv. Ufattelig mye spennende lukter i bakken.
Hun kom som en kule på innkalling, men tok seg tid til å undersøke matskåla underveis. Jeg synes ikke DET er så rart tatt i betraktning så mye matskål-trening vi har holdt på med i det siste.
Nei, - det var ikke Petra som vant denne gangen (hun gjorde jo det på avslutningen av det forrige valpekurset vi gikk på). Men Peppy var en av de to vinnerne.
Så var kurset over – jeg har vært veldig fornøyd både med instruktør og med medkursister.
Etter kurset var det tre av oss som lot valpene springe og leke med hverandre. Jeg ble litt bekymra for Petra et øyeblikk, siden hun datt nedi i et hull i bakken i nærheten av en bygning. Men lille frøken gul var like hel og fortsatt innstilt på å herje med søstera si.
Riktignok blødde hun fra munnen, men det hadde sammenheng med stor aktivitet på tannskiftingsfronten om dagen. Av melketenner gjenstår nå de fire største jekslene, samt hjørnetennene. Og det var en av disse jekslene som var årsaken til blodet. Den er vel på vei ut etter hvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar