Hadde store planer for dagen i dag - en plan som inkluderte en medhjelper til foto-shoot med de firbente. Men, siden medhjelperen måtte avlyse i siste øyeblikk, måtte planene kjapt revideres.
Jeg starta med en sykkeltur med Carmen - det er jo faktisk mange dager siden sist, siden det har skjedd så mye de siste dagene.
Så hadde jeg en ny rekognosering med bilen - leting etter rapsåker. I fjor var jeg så heldig at en av bøndene i nabolaget hadde raps på åkeren sin, og det ble noen fine bilder både av Carmen og lånehunden Victor nettopp ved den åkeren. Men, i år er det bare grønne åkre rundt her. Og jeg hadde ikke lykken med meg i ettermiddag, så jeg får rekognosere litt mer. Visualiserer Petra i rapsåker…..
Etter rekognoseringen ble det en treningsøkt på hver av hundene på fotballbanen i nærheten. Joda, jeg innrømmer at jeg hadde en tanke om at det var for galt å være på en fotballbane midt på sommeren. Jeg burde vært i skogen, ved et vann eller lignende. Men, det er noe med tida som skal strekke til med full arbeidsdag, to hunder som skal aktiviseres, og hvor lett det er å komme til egnet område. Det var jo veldig effektivt å kunne parkere bilen i skyggen 2 minutter unna treningsplassen og ta ut en hund av gangen….
Først ute var Petra. Hun har riktig begynt å fatte dette med matskåler nå. Og hun er blitt superflink på sitt og bli. Hun sitter som en statue selv om jeg går fra henne med ryggen til - både 30 og 40 meter og ”fyller på” matskåla.
Synes også hun var flink til å holde seg rundt bena mine under forflytning i dag. Jeg ”lot” henne stikke en gang som jeg visste matskåla var tom, så fikk hun erfare at det ikke vanker noen belønning med mindre hun gjør som hun får beskjed om.
Som jeg opplevde i går, har hun fått en helt klar forståelse for ”ut”-tegnet. I dag gjorde jeg meg flid med å være veldig tydelig på forskjell på stopp og ut. Begynte hele rekken av kommandoer med Petra sittende med front mot meg (matskåla 10 meter bak henne). Blåste stopp og holdt hånda omtrent i hakehøyde (altså IKKE i været). Kunstpause. Så hånda i været og ”ut”.
Dette så ut til å funke helt suverent.
Noe annet jeg ser er at hun forstår stoppsignal på fløyte. Jeg gjorde det sånn at under vår forflytning i retning matskåla for å fylle på godbiter utnytta jeg anledningen når hun var 1-2 meter foran meg til å blåse stopp. Hun tverrstoppa og satte seg ned og tok blikkontakt. GULL! Bare å gi henne godis, da!
Har også opplevd at om jeg holder opp hånda når hun er på 5-10 meters avstand, så setter hun seg. Så, da er det jo bare å blåse stopp i det hun setter seg ned. Er i det hele tatt veldig fornøyd med å ha kommet tidlig i gang med stopp-trening. Foreløpig har jeg bare belønna med godbit, og ikke tennisball. Noe som har sammenheng med at jeg er litt forsiktig med apporteringstrening i en periode, både fordi hun viste tendens til litt æresrunder etter den innledende treningen tidligere. Men, også fordi det er så veldig mye som skjer med tannfellingen akkurat nå. Store jeksler som skal ut, og helt åpenbart mye vondt i munnen.
Synes også hun er flink til å vente på kommando, - hun knaller altså ikke på godbiten, men venter til jeg gir beskjed.
For øvrig fikk vi trent litt innkalling også. Samt at Petra fikk utløp for sitt behov for å løpe fort, fort, fort, tverrvende diverse ganger og få ut litt energi. Hun er en sånn type hund, rett og slett, som bare MÅ få lov å løpe litt, ellers tror jeg hun eksploderer, - eller noe sånt….
Petra ble satt i bilen, og det ble Carmens tur. Først tok jeg rett og slett en matskålsøvelse med henne. Men, det ble i all enkelhet og veldig forutsigbart. Jeg gikk en runde med henne og la igjen skål med godbit ved to fotballmål. Så kasta jeg en dummy ut i noe buskas på et tredje sted.
Sendte henne til den første matskåla og blåste stopp etter hun hadde spist. Så sidedirigering til neste matskål og ny stopp. Og til slutt sidedirigering til apporten.
Hm. Det som slår meg er at jeg, med min teflonhjerne, har litt trøbbel med å skulle huske OM jeg har lagt godbit i disse matskålene hvis det blir veldig mange av dem. En dummy lar seg jo telle på en annen måte. Om ikke annet kan en ha en status på hvor mange en har med seg ut, ha et system med like dummyer på samme sted osv. Så, når jeg trener alene med dummyer har ikke en gang JEG problemer med å huske hvor alt er. Godbiter, derimot….
Vel, vi gikk over til vanlig apportering. Jeg fikk testa ut min nye tennisballkaster. Nå skjønner jeg plutselig hvorfor alle andre har klart å bruke en sånn, og ikke jeg. Den modellen jeg har hatt liggende hjemme er jo helt ubrukelig rett og slett - ballen detter rett ned. Denne nye, derimot, - du verden så mye lengre kast det ble!
Og Carmen trenger sånn trening, hun blir het i topplokket av baller, og har problemer med å holde fot-posisjon uten å avansere. Det ble noen enkle og noen doble markeringer med svartfrøkna.
Og vips, så var jammen klokka blitt nærmere 21, og på tide å komme seg hjem til blogging og bilderedigering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar