Kvelden i går var tydeligvis mentalt slitsom for Petra, for jammen sov hun helt til 07 i buret sitt - noe som er ny rekord.
Gruppa vår dro ut til terrenget etter frokost - ca 10 minutter å kjøre. Vi holdt til på et åpent jorde og det var strålende sol, så jeg parkerte bilen med Petra ved en låve i skyggen.
Bolly startet opp med en del basic momenter. Elitehunder eller ikke, det viser seg jo ofte at det er på basic lydighet at det svikter.
Første post var fotgåing med vekt på de små forflytningene. Dette er viktig når en etter hvert står på linje og må snu seg fort i den retningen noe faller. Da kan vi ikke holde på med store U-svinger og være ”snill” mot hunden. Skal vi snu til venstre holder vi venstrebenet helt i ro, og bare svinger høyre-benet rundt. Og da gjelder det jo at hunden ikke er for langt fram.
For å trene dette kan en få hjelp av kastere som står på siden og kaster bakover, lære hunden at det lønner seg å holde seg tett ved foten vår.
Ellers fikk vi tips om å gå fortere hvis hunden blir hengende bak. Samt korrigere oppover i kobbelet ved snusing og ikke bakover.
Så en stadga-øvelse med fem hunder av gangen. Vi plasserte oss i en U, hvor alle stod i i retning av ”bunnen” på U-en. Så ble det kasta litt lenger bort. De som stod nærmest kastet fikk da erfare andre hunder som kom bakfra og løp forbi. De som stod bakerst måtte takle å passere mellom ekvipasjer både på vei ut og på vei hjem.
For noen av hundene var utfordringen at de var lette i rumpa. Carmen er superstabil hva gjelder knalling, så hun var aldri i nærheten av å gå uten at det var hennes tur. Å løpe gjennom en sånn flokk og tett forbi andre, derimot, syntes hun var litt skummelt.
En kan utvikle øvelsen ved å gjøre U-en tightere og tightere.
Dirigeringstreningen begynte vi med utsending - altså det som skjer ved fot. For å få et bilde av hvordan en fokusert hund ser ut ovenfra, kan en få hjelp av en medhjelper som dropper apporten der ute, mens vi samtidig viser hunden utsignalet og observerer den ovenfra. Når vi senere skal sende ut kan vi gjenkjenne hundens holdning i denne settingen.
Hva gjelder å korrigere en hund som ikke går ut i rett linje, er det viktig å unngå fløyta, heller si nei. Så kan man gå ut til hunden der det gikk feil, og sende derfra, altså korte inn på avstanden. Evt få en påvirkning der ute, slik at fristelsen øker.
Så var vi tre hunder av gangen og førerne gikk ut og la hver sin dummy ved stolper i hjørnene. Hunden skulle altså sitte igjen og fokusere i vår retning. Så sendte vi hver vår gang på en stolpe hvor en av de andre hadde lagt ut. Ny runde med utlegg, og vi sendte til den andre stolpen vi ikke selv hadde lagt ut.
Litt om hvor mye en skal korrigere. Om en f. eks. har en vinkel på 45 grader mellom to områder og hunden går til feil område, må vi jo korrigere. Hvis den på andre forsøket går mye riktigere, men fortsatt ikke helt rett, bør en være mer forsiktig med å korrigere. Dette så hunden ikke blir usikker og tror at “alt” er feil.
Går den derimot i riktig hovedretning, men fortsatt så skjevt at vi ikke er fornøyd på første forsøket, kan vi gå inn og korrigere.
Svært viktig å vurdere vinden før en i det hele tatt sender hunden. Det kommer nemlig an på hvilken side av vinden hunden kommer på, - hvorvidt vi skal gripe inn eller ikke. Kommer hunden rett i vind, vil den utrede ferten, og kan finne apporten uten vår hjelp - så sant det ikke er feil apport, evt en dødvitring. Hvis så tilfelle, må vi jo blåse stopp og lenger ut. En jakthund SKAL stoppe på en vitring, men selvsagt skal vi kunne bryte hundens søk og sende den lengre ut. Hunden skal kunne forlate vitringen når vi ber den om det.
Faktisk kan vi trene nettopp ved å lage dødvitringer langs en utsendingsretning, - f. eks. vitre inn med et vilt på bakken.
Kommer hunden feil i vind, må vi være forberedt og blåse stopp.
Når det gjelder hva slags håndsignal vi bruker ved stopp, så kan det ofte bli forvirring om vi holder hånda i været - ligner på “lenger ut”. Vet vi på forhånd at vi etter hundens stopp vil vinkle til siden, kan vi i det samme vi blåser ha armen ut til siden.
Vi prata også litt om dette å få hunden ut av tett terreng, sånn at vi ser den før vi kan dirigere. Og også dette med å få den til å snu riktig vei når den skal bakover.
Vi hadde en stopp-øvelse hvor vi sendte hunden til en stolpe hvor det tidligere hadde vært en apport. Blåste stopp, og droppa en apport ved våre ben. For så å bevege oss rundt i en halvsirkel og forlange kontakt. Til slutt ble hunden sendt til venstre til stedet vi stod da vi blåste stopp.
Med en valp kan en gjøre denne stopp/kontaktøvelsen ved å gå en hel sirkel rundt hunden, og forlange ro/kontakt. Valpen vet aldri når belønningen kommer.
Litt om nærsøkssignal - sette hunden i gang med ett eller to “tu-tuu”. Ikke blåse vedvarende! Og dette gjelder også for en liten valp, mente han. Veldig greit å få en slik påminnelse. Petra forstår jo nærsøk, så det er faktisk ingen grunn til å fortsette å blåse når hun har satt i gang å søke…
Et lite tips om forstyrrende kast - ikke la hunden hente det som belønning! Hent dem selv. En vitring kan for øvrig være mer forstyrrende enn et kast. Ja, det tror jeg på! Ser at Carmen har lært seg at enkelte kast ER forstyrrelser, som hun ikke skal hente og ikke bry seg om.
Når det gjelder dirigeringer på stolper kan en utvikle øvelsen ved å lage dødvitringer ved flere stolper. Kan få en signalglad hund som gjerne stopper om igjen og om igjen. Belønningen kommer til slutt.
Hm. Dette var et interessant innspill. Jeg tenker jo umiddelbart på Eva Bodfält kurset og fokus på matskåler som løsningen på nettopp å få en signalglad hund - i motsetning til hva som var “mulig” med apporter… Men, her kom altså et forslag på hvordan få fram det samme, men MED apporter.
Etter lunsjen på campingplassen gikk vi videre med gjerdestolpene. Vi var fire ekvipasjer på linje, og det var lagt ut tre dirigeringer på forhånd. Så ble det kasta markeringer og hund nummer 1 skulle ta samtlige markeringer. Markeringen ble kasta ut på midten. Mellom hver markering ble en av de andre hundene sendt til hver sin dirigering. Dette ved først å sendes til markeringsstedet, for så å sendes videre ut, høyre eller venstre.
Dette med gjerdestolper kan jo utvikles, og utvides. Legge ut noe mellom to stolper, eller enda lengre ut for stolpen. Overraskelser.
Mer om søkssignal. Kan sette hunden på et tomt område, men hvor den tror det er noe (dødvitringer). Få den til å søke noen sekunder, for så stopp, 20 meter til siden, nytt stopp og søk, og der er det noe (gravd ned). Lære hunden å søke av en linje, bit for bit.
--
Været viste seg for øvrig fra forskjellige sider i dag. Vi starta som sagt med strålende sol. Så ble det overskya, og kom etter hvert en skikkelig haglebyge, med lyn og torden. Da var det bare å evakuere inn i bilene og vente på at det gikk over.
Etter en interessant kursdag var det å returnere til hyttene og forberede seg til middagen. Petra fikk være med på et par korte turer i nærområdet. Det ble mye sitt og bli-trening for Petra denne helgen, og her har hun blitt skikkelig flink. Sivilisert forflytning, derimot, er veldig vanskelig. Hun er jo så sosial og uredd, så hun vil helst bort til alt av hunder og mennesker, - og for så vidt alt av interessant på bakken, vegetasjon osv osv. Så det å flytte seg, gå pent i bånd er vel den største utfordringen for tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar