I går mista Petra den fjerde og siste hjørnetanna, og dermed den siste melketanna. Dette betyr at hun til sammen brukte 7, 5 uke på å miste alle melketennene, - fra hun begynte med å miste fortenner i begynnelsen av juni.
Fortsatt er det et par av jekslene som skal komme helt fram, og selvsagt hjørnetenna som skal bli mye større. Men, det verste tannframbruddet, og selvsagt tannfellinga, er over. Godt for Carmen og meg å slippe de sylskarpe valpetenna. Og ikke minst veldig godt for Petra selv, som slipper mer smerter og kløe i munnen.
Da skal vi etter hvert gå i gang med mer apporteringstrening igjen. Passa fint å la det være i der verste tannskiftet.
Etter en sykkeltur med Carmen ble det litt trening med Petra på fremmadsendinger. Jeg har begynt med å sende henne ut og få til at hun snur forskjellig vei avhengig av hvilken hånd jeg bruker. Dette ved å bruke en vegg eller en sti å sende langs.
Har også mer og mer brukt en forstyrrelse ved bena mine, her prøvd både skål og tennisball.
Ellers trener vi selvsagt fot i retrieverkobbel.
På kvelden var det et matprosjekt skulle i havn - nemlig middagene til Hemsedals-uka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar