Før denne jaktprøva hadde jeg en veldig god følelse. Var for første gang ikke nervøs, og bare gleda meg til å starte. Men, jeg må innrømme at da jeg stod der på stamplass, gikk pulsen fortere. Fikk kommentarer etterpå om at jeg gikk med en annen holdning underveis i prøven enn når jeg varma opp i forkant. Fortsatt litt å jobbe med altså, ift egne nerver.
Carmen og jeg var i par nummer tre, sammen med en tysk ekvipasje med en hannlabrador. Første delen av prøven gikk vi hver for oss, mens søket ble gjennomført sammen.
Det hele starta med en strekning fri ved fot, med skytteren foran og dommeren bak. Carmen gikk greit fot og var stadig på markeringen. Hun løp i en liten bue til anda, noe de fleste gjorde. Den ble nemlig kasta ut i et myrområde som var tungt å bevege seg i. På vei hjem, tok Carmen ”landeveien”, - noe også mange andre gjorde. Bra avlevering.
Så var det en dobbeltmarkering - først en på blankt vann, så en på land inni noe høy vegetasjon. Da jeg prøvde å flytte litt på meg, slik at Carmen skulle få med seg landmarkeringen, var hun såpass heit at hun stakk av gårde mot vannmarkeringen. Jeg brølte til, så hun bråstoppa og fikk henne på plass.
Da hun så ble sendt på landmarkeringen lette hun en stund etter den. Det er jo typisk i fm knalling/knallførsøk, at de ikke får markert så godt. Jeg hadde is i magen og unnlot å gripe inn. Vet at danskene ønsker å se selvstendig markeringsarbeid.
Det positive var at hun holdt seg i området. Hun så ikke ut til å ha noen tanker om heller å velge å hente den fra vann. Flere hunder gjorde nemlig nettopp det - de løp ut til landmarkeringen, lette en stund, gav den opp, og henta vannmarkeringen først.
Nok en fin avlevering før jeg sendte henne på den i vann. For å komme ut i vannet måtte de forsere noe skikkelig svære, tykke siv-vekster. Så flere av hundene som hadde trøbbel med å komme seg gjennom dette og ut i vannet. Ikke Carmen. Hun fór som et prosjektil gjennom den tette vegetasjonen og tok et kjempesprang ut i vannet. Fant raskt fugl og kom tilbake.
Så var det litt mer fot og en dirigeringsøvelse. Her må jeg ta på min kappe at momentet ikke ble bedre enn det ble. Hunden skulle sendes rett ut på en ”landtunge” med vann på begge sider. Så lå det en kanin der ute. Hvis hunden kom for langt ut og til høyre havna den i et sivområde hvor det tydeligvis var veldig mye fert (antagelig av levende fugl).
Jeg oppfatta at dommeren helst ville se hunden løpe rett ut med lite inngripen fra fører. Ikke blåse stopp, hvis hun fant den selv, tenkte jeg da…. Ble litt for opptatt av det, kombinert med at jeg trodde hun ville løpe rett på fuglen. Dermed ble jeg for treg med å stoppe henne, så hun kom for langt ut og i det nevnte sivområdet. Må ellers si at jeg ikke synes det er så lett å beregne dybden når det blir litt avstand.
Litt fløyting og dirigering, altså, før kaninen kom hjem.
På denne første delen av prøva var hun noe urolig rundt fot. Et problem som dukker opp på heftige treninger med apportkaster og i stresset på en prøve. Så er det vel noe med mye lukt av vilt som har ligget på bakken rundt omkring.
Med unntak av et lite ”kvink” da jeg stoppa henne på knallinga, var hun knepp tyst prøva igjennom. Men, som sagt, stresset kommer fram ved at hun er urolig rundt foten. Det går greit å gå fot fra A til B. Utfordringen er de små forflytningene på post.
Til slutt var det altså feltsøk. Og her ble Carmen prega av makkerhunden. Eller kanskje mest eieren til hunden. Han kjefta nemlig høylydt på hunden sin, noe som var forståelig, ettersom hunden hans søkte videre utover i feltet med vilt i munnen.
Dermed hadde Carmen noen nølende utganger, men jeg må si at hun jobba etter forholdene veldig bra. Og fikk skryt for feltet av dommeren. For øvrig hadde hun et av sine ”gode, gamle” sprett i været i forskrekkelse over makkerhunden.
MEN, det ble altså ”bare” en andrepremie i dag, hovedsakelig pga knallforsøket. Vet ikke om dirigeringsarbeidet hadde holdt til første hvis hun ikke hadde knalla.
Andrepremie - det beste resultatet vi har fått noen gang. Og nå har vi altså oppfylt kravet til å bli godkjent som NKK-instruktør. Men, jeg er selvsagt ikke fornøyd, målet er jo å få to førstepremier, så vi kan kvalifisere oss til eliteklassen.
De største bristene i dag tenker jeg at er uro rundt fot og for dårlig dirigerbarhet. Knallingen er rett og slett del av dette med uro rundt fot. Så tenker jeg at dette er årets første prøve, og det er syv måneder siden sist vi konkurrerte. Sammenligna med Agderprøven i fjor (debuten i AK), var jo dagen i dag veldig bra. Riktignok var hun vel høy og urolig, men mange, mange hakk bedre enn på prøven i Agder for et år siden.
Så var det dommer-kritikken:
Fri ved fot: OK
Ro på post: Knallapport på markering. Ellers noe urolig omkring fører.
Skuddfasthet: Knallapport på markering.
Markeringsevne: Enkeltmarkering: Direkte - ok
Dobbeltmarkering: Stikker for tidlig
1) Land: Søker for kort, men finner/bringer ok
2) Vann: Direkte - ok
Dirigerbarhet: Ikke kontant nok på stopp, og retning. Finner på søk.
Vannarbeid: OK
Viltbehandling: OK
Søk: Ganske nydelig søk. Er litt utrygg ved terreng og annen hund, men bringer vilt ok.
Hovedinntrykk: For hurtig av sted på markering. Ellers er oppgavene løst rimelig.
-----
Siden Carmen og jeg var tidlig ute (av de ca 30 ekvipasjene) var det jo bare å slappe av og se på de andre i Norgesfølget da det ble deres tur. Før lunsj holdt jeg meg på stamplass med Carmen. Hun ble tørka med håndkle og lagt i posen sin. etter hvert begynte det å regne, men Carmen hadde det varmt og tørt i posen, og lå der med bare et par cm av snuta stikkende ut av åpningen på posen. Hun har blitt skikkelig fortrolig med å være i posen og slapper veldig godt av i den!
Hvordan gikk det så med de andre? Den som starta (debuterte) i vinnerklasse fikk 0. Vi andre gikk i åpen klasse. En fikk 0, tre fikk 2. premie og to fikk 1. premie. Spesielt var det moro at Janicke fikk en første - så er hun formelt kvalifisert for å starte i elite.
-------
I 15-tida reiste jeg videre østover til Sør-Sjælland, nærmere bestemt Sorø. Faktisk til samme campingplassen jeg bodde på i fjor. En liten hytte her også, men langt bedre utstyrt enn på Riis. Kjekt å få utdelt en boks med rene kluter og små flasker med rengjøringsmiddel ved innsjekk. På fellesanlegget er det både såpe og tørkepapir, noe som var fullstendig fraværende på Riis. Ikke koster det noe ekstra for hund heller. Dagens reklame!
Etter å ha fått installert meg i hytta, og spist middag, var det tid for kveldstur med Carmen. Campingen ligger ved en liten innsjø, hvor det er laget en flott turvei hele veien rundt vannet.
Fantastisk flott å gå tur! Sist jeg var her fikk jeg ikke sett HVOR fint det var, siden det kom et voldsomt regnvær på kvelden. Men, i dag fikk jeg altså utforska litt. Tok på vesten med noen dummyer og la i vei på tur. Planen var å få trent litt apportering. Men, siden stien viste seg å være VEL trafikkert av andre på tur med hundene sine, ble det ikke så mye apportering.
Det ble derimot mye fri ved fot, fot i kobbel og oppføre seg pent ved passering av annen hund.
Fikk bekrefta i dag at å være streng fungerer MYE bedre enn avledning og bestikkelser ved slike passasjer. Jeg var nøye på ikke å akseptere at hun reiste buss eller heva halen. Prøvde å formidla at her er det JEG som tar alt ansvar for at denne møtesituasjonen går helt fint.
Vi var vel ute i en times tid, og fikk altså gått noen km. Skjønte at det ble litt langt å gå rundt vannet, så vi snudde underveis og gikk tilbake til hytta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar