Det er jo ikke så ofte hagen min får mye oppmerksomhet, men i dag ble det den som var i fokus. Og Carmen fikk klare seg uten aktivisering.
Middagsgjesten min bidro med både kompetanse og muskelkraft til dagens prosjekt - flytting av en klokkebusk.
Jeg har nemlig observert at noe av det Carmen gjør når hun løper rundt i hagen er å prøve å sette fartsrekord i HVOR raskt det går an å runde et hushjørne. Ikke spesielt trygt å stå på den andre siden av hushjørnet når hun holder på med fartsrekordene sine. Tanken var derfor å plante en busk utfor dette hjørnet, slik at hun blir nødt til å ta en større sving, og dermed rekker å skimte at det kan være noe på andre siden (f. eks. meg!) og sette ned tempoet litt.
Siden jeg samtidig ønska å få litt bedre plass rundt der klokkebusken opprinnelig stod var det jo greit å flytte den busken jeg hadde, istedenfor å gå til innkjøp av noe nytt.
Da jeg fortalte en kollega på jobben (som jobber med planteområdet) at jeg skulle flytte busken sa han at jeg måtte spise en god middag. Flytting av busker var hardt arbeide. Joda, han hadde rett i det. Og det var greit å være to om jobben.
Spenningen nå er selvsagt om den stakkars busken overlever flyttingen og herjingen med røttene, eller om jeg blir nødt til å kjøpe meg ny busk. Nå er klokkebusken en sent blomstrende busk, så det kan nok ta litt tid før jeg kan trekke en konklusjon på om den har overlevd eller ei. De to forrige vårene jeg har bodd her har jeg hver gang trodd at busken ikke har klart vinteren. Grenene har sett helt tørre og livløse ut. Den er nemlig senere enn alt annet som vokser og gror her på ”ranchen”. Men, så, når det har blitt juni har den begge de forrige årene blitt full av blader og blomster. Jeg håper det beste.
Dagens bilder viser hvordan den så ut da den blomstra i juni i fjor. Og hvordan den ser ut akkurat nå….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar