Fornøyd med å ha sykla en mil med Carmen før frokost. Eneste fornuftige tidspunkt for dagens sykkeltur siden det var meldt 27 varme på ettermiddagen.
Nå viste det seg at gradstokken faktisk kom opp i 30 grader!! Det er jo helt utrolig. Ikke mer enn et par-tre uker siden det var nødvendig med stillongs på trening!
Det er klart at skal en tenke på dette med vær og temperatur KUN ut fra et hundetreningsperspektiv, så er 30 grader ALTFOR varmt. Det ideelle været er kanskje rundt 20 grader og lett overskya. Men det finnes jo andre perspektiver ved livet enn hundetrening også.
For mitt vedkommende er dette været vi har om dagen veldig energi-givende. Føler jeg samler opp varmen og lagrer det til en vinterdag, bokstavelig talt. Kommer til å tenke tilbake på denne perioden med stor glede.
Så gjelder det jo bare å tilpasse aktiviteten, da - og ta sykkelturen tidlig på morgenen. Og heller vente med ettermiddagsturen til kvelden, og dra til et vann. Ja, jeg bedrev litt oppdagelsesferd i dag også, men uten noen stor suksess. Det som så fint ut på kartet viste seg å ha både bom og en nesten uframkommelig grusvei. Dermed avblåste jeg oppdagelsesferden, og satsa på det jeg vet fra før.
Altså tur til et tjern jeg kjenner godt fra før, men hvor det er litt å gå før vi kommer fram. Det var ikke så mye trening jeg gjorde med Carmen, - hovedsaken var å få henne ut i vannet, så hun fikk avkjølt seg. Den lille svartfrøkna har nemlig ikke så stor vannpasjon at hun bare bader sånn uten mål og mening. Hvis det er oppgaver på gang, ja da blir det selvsagt noe annet. Men, ellers må hun være ekstremt varm før hun bare går ut i vannet for å bade.
Og så varm var hun ikke i dag, selv om det var 30 grader. Vi hadde jo tusla i sakte tempo på en sti som lå i skyggen. Dermed så hun spørrende på meg når jeg veiva i retning av vannet og sa fri. Hun lurte helt klart på hva slags slurvete dirigering dette var - hvor jeg egentlig prøvde å fortelle henne at apporten lå. Til slutt la hun på svøm, med hodet halvveis vendt mot meg, - og venta på nye instruksjoner. Så var det bare å kalle hjem, da - hun hadde jo fått bada.
Vel, noen få markeringer og memory ble det, innimellom passerende folk og hunder. En er jo stadig bekymra for å pådra seg noens vrede i fm at det er båndtvang. For øvrig tar jeg selvsagt dette med båndtvangen seriøst, og Carmen får gå pent i kobbel når vi er ute og går på denne tida. Men, akkurat apporteringsøvelser er jo ikke mulig å gjøre i bånd, så der tar jeg sjansen på at hun er såpass under kontroll at det går bra. Hun er jo forholdsvis lite vant med jakt, og er stort sett mer interessert i apporter jeg kaster/legger ut, en evt fugler som svømmer ute på vannet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar