Er jeg satt opp som treningsansvarlig, så tar jeg det på alvor. Så også i kveld. Som vanlig var vi to stk som skulle ha tirsdagstreningen i fellesskap. Vi hadde begge kjørt 6 mil for å komme oss til Stikkaåsen, og hadde avtalt å møte opp en halvtime før treningen for å legge opp opplegget.
Siden kveldens tema var feltsøk, og vi begge nettopp har vært hos Birgitta S.W på kurs og fått gode tips på treningen, var vi veldig samkjørte på hvordan vi skulle legge det opp. Vi begynte med å finne to egna områder i skogen, og merka og vitra inn disse ved å tråkke over dem. Tanken var at vi kunne ha to ekvipasjer i arbeid samtidig i hvert sitt område.
Stor var vår skuffelse da kl ble 18 og INGEN hadde møtt opp på kveldens fellestrening! Etter 10 minutter var vi oppe i én ekvipasje, og etter 45 minutter var vi oppe i tre ekvipasjer. Sånt øker selvsagt ikke motivasjonen til å stille opp og bruke av dyrebar fritid på å kjøre langt og planlegge/holde trening.
Ellers spekulerte vi på om folk så at det stod feltsøk på programmet og tenkte at de ikke ville trene det?? Jeg har jo vært ”der” selv også at jeg har tenkt på det med feltsøk som noe nærmest skummelt, som bare ville gi hunden min uvaner.
Vel, for de få som møtte opp tror jeg kveldens trening gav noen a-ha opplevelser til både tobente og firbente. Vi gjorde det sånn at vi la ut - nei GJEMTE (!!) tre kamuflasjefargede dummyer i hvert av områdene på kanskje 40x80 meter. Så skulle altså føreren gå sammen med hunden rundt og sørge for å søke av hele området. Gi masse ros når hunden søkte på riktig måte, med lav nese, uten å springe rundt. Og det var hele tiden sånn at noen andre hadde lagt ut det søket en skulle gå, slik at den tobente ikke ante hvor de var!
Vi fikk se hvordan en hund som ikke var så kjempemotivert, og kanskje mista konsentrasjonen litt, virkelig fikk opp motivasjonen etter å ha lett lenge, for så å gjøre funn. At den virkelig søkte intenst etterpå. Vi fikk også se hvordan en av de langbente Formel 1 hundene starta friskt opp med en enorm springing, men fort fant ut at det ikke gav noen gevinst. Når den senka farta og virkelig begynte å lete, fant den apportene.
De tre hundene fikk prøvd seg på begge områdene, og da var de faktisk ganske slutt i hodet og ordentlig slitne. Dermed ble det tid til at Carmen også fikk prøvd seg på det ene søket. Og jeg må si jeg er kjempefornøyd med Carmens innsats. Hun og jeg søkte av området i fellesskap og hun lette så nøye, så nøye. Fikk virkelig følelsen av at hun oppfatta at det skulle søkes skikkelig grundig.
Etter to sakte og nøyaktige runder og funn av to av tre gav jeg meg. Skrøt masse av henne når hun søkte ordentlig. Carmen ble også fryktelig sliten av jobben. Så i tillegg til sykkelturen på ettermiddagen, var kveldens økt tydeligvis nok til at hun var fornøyd med dagen.
Konklusjonen er at øvelse gjør mester. Og, som jeg sikkert har skrevet før, med neste valp skal jeg trene feltsøk på riktig måte og mye tidligere enn jeg begynte med Carmen. Det gjelder jo å lære dem, (eller kanskje vel så mye beholde) det naturlige, nøyaktige søksmønsteret! At hunden erfarer at bruk av syn og stor fart IKKE fører frem, mens bruk av nese og intenst luktearbeid gir funn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar