Ja, dette betimelige spørsmålet fikk jeg på trening i kveld. Mandagsbanden var så heldige at vi hadde fått med oss en dommerelev som medhjelper. Dermed fikk vi både bra kast og bra kommentarer i løpet av kvelden.
Vi var fire ekvipasjer som gikk walk up og fikk markeringer inn i krattskogen. For min del ble dette trening i å gå ordentlig fot i en konkurranse-situasjon. Altså - Carmen opplever konkurranse når det er andre på linja. Hun ble helt klart ganske så het i toppen av det. Men, klarte å holde seg i skinnet.
Etter en del enkeltmarkeringer, kjørte vi doble, både to inn i skogen og to på linje i skogkanten.
Og det var altså på en av disse oppgavene med dobbeltmarkering på linje, når hunden skulle ta den nærmeste først, at spørsmålet om F16 dukket opp. Poenget er jo at turbo-Carmen er så sinnsykt rask. Så selv om hun skulle være 100% stopplydig, så må jeg likevel beregne stopplengde.
På den aktuelle oppgaven hadde jeg faktisk en bevisst tanke om at jeg skulle prøve å lese henne og gi henne en sjanse til å stoppe ved den første av seg selv. Men, det er vanskelig å få tid nok til å lese hund og samtidig blåse tidsnok. Så det kan hende en sånn type oppgave handler om at jeg, med kjennskap til hunden min sin tendens til å ville løpe langt ut, fort, fort, bare MÅ safe og blåse litt FØR hun når fram til dummy nummer 1.
Ellers tøysa hun litt med avleveringene i dag, små æresrunder. Og det er jo ikke noe godt tegn. Min erfaring er at dette med avleveringer er som et forstørrelsesglass på forholdet mellom hund og eier. Så da tar jeg det som et tegn på at ikke alt er helt bra, når hun tar sånne runder.
Kanskje hun lurte på om jeg fortsatt er Dronning Kleopatra, eller om det bare var et ”blaff”. Jeg kan forsikre deg, Carmen, det var IKKE et blaff. Men, det er konsentrasjonskrevende å ”bli” i den sinnsstemningen for meg, så det kan nok godt henne jeg trenger å minne meg selv på det med jevne mellomrom, og at jeg falt litt ut av det i dag.
Vi la ut et feltsøk med vilt i tett krattskog. Riktignok gikk det veldig fort når Carmen sprang av gårde, før hun tok seg inn i skogen. Men, hun må ha søkt effektivt, for viltet kom fort hjem. Hun hadde kjempefin viltbehandling og avlevering!
Helt til slutt tok vi en økt nede ved vannet. Først en hund av gangen, og så to på linje. Dobbeltmarkeringer, med én på vann og én på land. Så begge på vann.
Carmen klarte seg i grunn bra, men den tobente var litt treg ved én anledning. Den siste doble skulle hun sendes på den sist kasta først. MEN, den falt litt usynlig til ift den først kasta. Hun løp ut i riktig retning, men nede ved vannkanten fikk hun øye på den først kasta. Hun stoppa faktisk opp et brøkdel av et sekund, og akkurat DER skulle jeg grepet inn, stoppa henne og vinkla høyre. Smekk på lanken for treg reaksjon på den tobente, altså.
Jeg tenker som så ofte før at dette med handling av hund er en modningsprosess, hvor en sakte, sakte finner ut av det, gjennom erfaring på å handle egen hund og på å se andre i aksjon. Neimen ikke mulig å lese seg til, nei!
Takk for en super dag til treningsgjenge, til medhjelper Svein og til grunneier for lån av supert område!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar