For den som ikke liker å gå i tog på nasjonaldagen, men som liker veldig godt å trene hund, så er valget enkelt på en sånn dag. Veldig hyggelig at det kom invitasjon til vanntrening på Nesodden, - der har de jo så mange små vann i gangavstand fra hverandre. Også hyggelig at værmeldinga hadde snudd de siste dagene, og det faktisk var meldt sol i dag.
Dermed bar det av gårde gjennom Ås sentrum i god tid før oppstarten for barnetoget. Hadde friskt i minne at jeg i fjor ble ”sittende fast” på vei til hundetrening i Råde og måtte vente leeeenge på at barnetoget skulle passere.
Vi hadde ca fire timer på oss før jeg skulle videre til selskap i Sarpsborg, og vi la i vei i det kuperte landskapet på Nesodden.
Først et vann der jeg har vært med og trent før. Opplegget var at vi bandt hundene i skogen og gikk og la ut på andre siden av vannet, altså uten at hundene kunne se oss. Sånn at hundene skulle sendes på skjulte. Dvs det ble jo mest skjult for den første som ble sendt, da.
Carmen hadde gått virkelig fint fot hele veien til vannet. Men, da vi kom tilbake etter å ha lagt ut, skjønte hun åpenbart at nå var det en oppgave på gang, så da var det vanskelig for henne å fortsette å gå riktig fot, hun ville gjerne ”avansere” litt. Fin treningsmulighet, altså - å få fortalt henne hvor fot er!
Carmen fikk apportere aller først. Vi hadde vinden mot oss, og det var tydelig at hun skjønte det var noe der. Jeg stod ganske langt nede ved vannkanten, og hun gikk rimelig rett ut. På andre siden var det ikke mindre enn åtte dummyer, og det var litt nøling på henne etter å ha plukka opp. Dessuten surra hun litt fram og tilbake akkurat som hun vurderte om det fantes noen landevei hjem. Jeg ble bekymra for at hun tenkte på å skulle bytte, dessuten ville jeg jo absolutt ikke ha noe av at hun skulle løpe rundt, så jeg kalte bestemt på henne.
På andre forsøket på dette vannet starta jeg lenger fra, og hun gikk rett ut. Denne gangen var det raskt opptak, et tigersprang ut i vannet og rett hjem.
Siden vi til sammen hadde med oss fire hunder, ble de altså sendt annenhver gang, og fikk to apporter hver seg på de to vannene vi brukte til dirigering i dag.
På det neste vannet gjentok vi opplegget med å binde hunder, gå og legge ut og sendte fra en ganske bratt fjellknaus i en kabelgate. Hundene måtte ned den bratte knausen, ut i vannet og svømme over til andre siden. Avstanden var ca 60 meter fra der vi stod og sendte.
Her tok jeg sjansen på å starte på toppen, men Carmen brukte litt tid på å komme seg uti vannet etter å ha løpt ned knausen. Så fikk hun litt skjev utgang og havna dermed for lagt til høyre når hun kom opp på den andre siden. Og så var da den tobente ALTFOR treg med å gripe inn, så hun begynte å løpe baksporet vårt. Måtte blåse og dirigere en del før hun kom seg langt nok mot venstre. Tror det som gjorde det vanskelig var at vi hadde måttet passere en ganske smal trebru, og da hun svømte i land hadde hun havna på andre siden av den, og hadde nok litt problemer med å forsere den. Det gjelder å være våken når en fører hund!!
Andre forsøket på dette stedet gikk for øvrig atskillig bedre!!
Tredje og siste stopp var ved et vann ved en speiderhytte. Massevis av siv i vannkanten, og flott å trene markeringer som ble kasta over siver og ut på vannet.
Etter en runde med markeringer la vi ut et søk, dummyer i sivet og vannkanten, tennisballer i det ulendte området før sivet. Gjemte apportene. Vi bestemte oss for en kaffepause mens vi venta litt på å sette i gang med søket. Men, da dukka det opp et par med en uregjerlig Berner Senen hann på to år, og vi kom i prat med eierne De var høylydt imponert over vår flokk på fire som tyst og rolig venta ved et utebord. Berneren var i motsetning rimelig fra seg av entusiasme og ønske om å hilse på de fire labradorene.
Så var det altså tid for søk. Vi hadde til dels to hunder ute i søket på én gang. Siden vi hadde lagt ut dummyene i et fargesystem, gikk det fint å se hvem som kom hjem. Jeg synes Carmen søkte merkbart mer nøye og ordentlig enn på tidligere ”frie søk”. Hun fant faktisk noen av de som lå nærmest først, og raste ikke ytterst ut sånn som hun har hatt tendens til tidligere. Det er altså å håpe på at hun har fått med seg noe fra den nøye søkstreningen vi har holdt på med i det siste.
En liten glipp var at hun på vei hjem med en dummy gikk rett på en tennisball som hun bytta med. Det er noe med disse tennisballene som tydeligvis er veldig uimotståelig.
Veldig fornøyd med en fantastisk trening på nasjonaldagen. Tusen takk til Mette for hyggelig lag, tilgang til flotte treningsområder og en super treningsøkt. Vi kommer gjerne tilbake!
Jeg rakk en kjapp tur hjemom for et klesbytte før det bar av gårde til syttende mai selskap hos ei venninne i Sarpsborg. Carmen var jo supertrøtt etter treningen, så hun lå i en krok og sov seg gjennom ettermiddagen og kvelden.
Alt i alt en særdeles vellykket dag - både hundetrening og sosialt samvær med venner. Og helt uten tog-gåing!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar