06.05 Kjøpe?

Etter den sedvanlige sykkelturen var Carmen og jeg med et par elitedamer i dag - trening på myra.

Vi begynte med å sette igjen hundene på stamplass og legge ut mange områder på myra med kun én tennisball på hvert - og merka dem. Vi lagde også et par nærsøksområder med flere smådummyer/tennisballer og merka disse.

Så fikk hundene være med og se at vi kasta ut på to områder, som begge var bortenfor der vi hadde lagt nærsøkene, - langs to sider av myrkanten.

Planen var å sende hunden ut mot der de hadde sett det bli kasta, for så å stoppe dem ved nærsøket. Så kaste en forstyrrelse ut på myra, be dem nærsøke. Og når nærsøket og forstyrrelsen begge var inne, sende dem ut til området vi hadde kasta i.

Carmen var første hund ut. Hun klarte ikke å bli sittende ved nærsøket når det ble kasta tennisball ute på myra, men knalla og tok den. Og etterpå var det vanskelig å få henne ut til det ytterste området. Det ble rett og slett for mange forstyrrelser for at AK-hunden klarte oppgaven å løpe langt ut. Dermed satte jeg henne igjen og kava meg fram i myra helt ut til området. Tilbake til Carmen, og da klarte hun fint å løpe ut.

Vi gjorde det litt lettere for henne på område nummer to. Det ble skutt der ute og hun fikk løpe på to stk etter hverandre. Tross alt er vi jo på stadiet at jeg må jobbe med lange rette linjer. Og da blir det for vanskelig å introdusere mange forstyrrelser først.

Vi hadde en liten runde med å sende på de forskjellige områdene vi hadde lagt ut midt ute på myra. For Carmen gikk det litt varierende på de to hun ble sendt på. Den første gikk bra, men på nummer to ble hun ulydig. Hun ville helst gå bakover (til et annet område hun fikk ferten av) da jeg ba henne gå venstre.

Helt til slutt var det tid for apportkaster. Kjempeartig treningsredskap, og vi brukte det på omgang. Jeg bare MÅ kjøpe meg noe sånt!

Fint å få utfordra stress-grenser for Carmen. Konkurranseinstinktet kommer virkelig fram når det skytes ”egg” med en apportkaster, og hun står på linje med en annen hund. Dermed må jeg jobbe med at hun skal holde seg fint ved fot, uten å sprette fram. Og også med utsendingsritualet, at hun ikke jukser og går før kommando. Og også at hun ikke tar noen skritt fram i fm utsendingen.

Synes Carmen var flink til å markere. Ved et par anledninger eya-wipa hun også makkerhunden. Men, så kåla jeg det jo til når jeg skulle tre inn og hjelpe henne ved et par anledninger. Den tobente trenger både å bli bedre på å markere OG å bli bedre på å handle hund.