27.05 Sjørøvercruise

Noen ganger hender det altså at jeg gjør noe annet enn hunde-greier…. Så, mens ”alle andre” var på Working Test og altså konkurrerte i dag, var jeg og nevøen min på cruise i Oslo-fjorden. Veldig hyggelig å ha med tantebarn på tur!

Et fantastisk strålende vær hadde vi jo, det passa altså helt ypperlig med en båttur et par timer rundt i Oslo-fjorden. Mannskapet og barna var utkledd som pirater og det vanket skattejakt om bord.

Carmen var så heldig at hun fikk være hos venninne Wilma mens jeg var borte. Og jammen var jeg så heldig at jeg ble invitert på fest til Wilmas eier på kvelden. Da er det jo kjekt med sykkelavstand.

Carmen og Wilma hadde kost seg i hagen hele dagen. Vi eierne var enige om at det så ut til at de trivdes veldig godt sammen, - at det er bra for hunder å ha andre hunder å være sammen med. Hvem vet - kanskje vi får hver vår nye valp neste sommer…..?

Med nok en festdeltager - med settervalp OG vertskapets nye bålpanne ble kvelden riktig så koselig. Gjelder å nyte sånne dager og kvelder. Vi har jo hatt et fantastisk sommervær noen dager nå. Og da gjelder det å være ute mest mulig.

26.05 Varmt!

Det var enda varmere i går, men det var neimen ikke verst i dag heller!

Å skryte av å ha begynt å jogge etter en enkelt joggetur blir kanskje som å skryte av å ha slutta å røke etter en dag uten sigaretter. Det er vel i grunn fortsettelsen som avgjør om en virkelig har begynt/slutta med noe..... Ja, jeg skulle jo ha begynt når snøen forsvant, men så var det kneet som slo seg vrangt og det ene med det andre….

Uansett - ett sted må en jo begynne. Og nå har jeg altså begynt å jogge - tror jeg. Ambisjonen er foreløpig 5 km. Carmen syntes vel det gikk tregt sammenligna med sykkeltempoet hun er vant med. Hun var for øvrig veldig flink i møte med både syklister, joggere og hunder.

Etter en avslappende formiddag bar det ut i varmen. Vi dro rett og slett til Enebakk på jakt etter ferskvann. Etter en litt deprimerende start med ”parkering forbudt”, ”privat vei”, bommer, smale, svingete veier uten parkeringsmulighet osv fant vi til slutt et sted hvor noen hadde funnet ut at de kunne gjøre penger på folk som lette etter tilgang til vann. Parkeringsavgift altså. Greit nok det, avgiften ble betalt og Carmen og jeg la i vei mot det etterlengtede vannet.

Hvem vet - kanskje det kan bli egen robåt etter hvert, og mulighet for svømmetrening av hunden. I dag ble det svømming i fm apportering. Dessuten slaraffenliv ved vannet. Vel hjemme igjen fortsatte slaraffenlivet på terrassen med noe godt i glasset for en som var så lur å oppsøke polet i går. I dag var det nemlig stengt!

25.05 Nok en oppdagelsesferd

Fornøyd med å ha sykla en mil med Carmen før frokost. Eneste fornuftige tidspunkt for dagens sykkeltur siden det var meldt 27 varme på ettermiddagen.

Nå viste det seg at gradstokken faktisk kom opp i 30 grader!! Det er jo helt utrolig. Ikke mer enn et par-tre uker siden det var nødvendig med stillongs på trening!

Det er klart at skal en tenke på dette med vær og temperatur KUN ut fra et hundetreningsperspektiv, så er 30 grader ALTFOR varmt. Det ideelle været er kanskje rundt 20 grader og lett overskya. Men det finnes jo andre perspektiver ved livet enn hundetrening også.

For mitt vedkommende er dette været vi har om dagen veldig energi-givende. Føler jeg samler opp varmen og lagrer det til en vinterdag, bokstavelig talt. Kommer til å tenke tilbake på denne perioden med stor glede.

Så gjelder det jo bare å tilpasse aktiviteten, da - og ta sykkelturen tidlig på morgenen. Og heller vente med ettermiddagsturen til kvelden, og dra til et vann. Ja, jeg bedrev litt oppdagelsesferd i dag også, men uten noen stor suksess. Det som så fint ut på kartet viste seg å ha både bom og en nesten uframkommelig grusvei. Dermed avblåste jeg oppdagelsesferden, og satsa på det jeg vet fra før.

Altså tur til et tjern jeg kjenner godt fra før, men hvor det er litt å gå før vi kommer fram. Det var ikke så mye trening jeg gjorde med Carmen, - hovedsaken var å få henne ut i vannet, så hun fikk avkjølt seg. Den lille svartfrøkna har nemlig ikke så stor vannpasjon at hun bare bader sånn uten mål og mening. Hvis det er oppgaver på gang, ja da blir det selvsagt noe annet. Men, ellers må hun være ekstremt varm før hun bare går ut i vannet for å bade.
Og så varm var hun ikke i dag, selv om det var 30 grader. Vi hadde jo tusla i sakte tempo på en sti som lå i skyggen. Dermed så hun spørrende på meg når jeg veiva i retning av vannet og sa fri. Hun lurte helt klart på hva slags slurvete dirigering dette var - hvor jeg egentlig prøvde å fortelle henne at apporten lå. Til slutt la hun på svøm, med hodet halvveis vendt mot meg, - og venta på nye instruksjoner. Så var det bare å kalle hjem, da - hun hadde jo fått bada.

Vel, noen få markeringer og memory ble det, innimellom passerende folk og hunder. En er jo stadig bekymra for å pådra seg noens vrede i fm at det er båndtvang. For øvrig tar jeg selvsagt dette med båndtvangen seriøst, og Carmen får gå pent i kobbel når vi er ute og går på denne tida. Men, akkurat apporteringsøvelser er jo ikke mulig å gjøre i bånd, så der tar jeg sjansen på at hun er såpass under kontroll at det går bra. Hun er jo forholdsvis lite vant med jakt, og er stort sett mer interessert i apporter jeg kaster/legger ut, en evt fugler som svømmer ute på vannet.

24.05 Fine vann på Nesodden

Følte meg ganske effektiv i dag, som rakk en tur innom både IKEA og Brukshunden på Alna på vei hjem fra kurs på Gardermoen, for så å dra direkte på trening på Nesodden. Hva jeg kjøpte? Det får bli en liten overraskelse til et senere blogginnlegg….

På Nesodden tok vi i grunn noe av den samme runden som vi gjorde da jeg var der forrige gang, men i dag begynte vi med at vi stod på hver vår side av vannet og kasta markeringer. Jeg måtte bare konstatere at det ble skikkelig vanskelig for Carmen og meg når apporten havna opp på en fjellhylle. Vi hadde sola i ansiktet og det skinte veldig skarpt i vannet. Dermed ble det vanskelig både å se kastet og å styre henne.

De to dirigerings ”postene” gikk greit, jeg synes hun var ganske så flink til å stoppe på andre siden av vannet. Samtidig ser jeg at det er viktig hvilket tidspunkt jeg blåser på når hun har kommet seg over vannet og i land. Det kan se ut som den beste strategien er å vente til hun har fått rista seg, for det gjør hun alltid før hun evt begynner å springe i en eller annen retning. Noe som igjen betyr hårfin timing! Hun KAN nemlig finne på å kombinere det å riste seg med et par galopp slag.

Posten med den bratte skrenten prøvde jeg først å sende henne med litt avstand, men da konstaterte jeg at hun ikke ville gå rett fram, men finne sin egen ”egnede” plass for å hoppe uti. Dermed stilte jeg meg sånn da hun kom svømmende tilbake at hun naturlig gikk opp der jeg hadde hatt planer om å sende henne ned. Og i neste runde gikk jeg nærmere, men oppnådde at hun gikk rett fram og rett ut i vannet.
For øvrig går det bedre og bedre med å få henne til å vente med å riste seg. Jeg har innført å få henne til å sitte før avlevering. Og hun skjønner helt klart at det er det som forventes av henne. Så tar jeg sakte imot dummyen og kommanderer sitt nok en gang. Og etter en liten pause sier jeg ”riste”. Vil altså ikke at det at jeg tar imot dummyen skal bli et signal til henne om å riste seg. Tenker at vi trener på det med å ha litt ekstra å gå på ift en prøvesituasjon.

Etter ca tre timer var vi fornøyde alle sammen, og jeg kom omsider hjem etter et par dager på reise.

Og hjemme venta det en hentelapp fra posten - YIPPI! Dummy launcheren min har kommet!!

23.05 Hotellhund igjen

Nok en gang var Carmen med på hotell på Gardermoen, og dette ble et skikkelig sosialt opphold for henne. Etter at kursdagen var over var det mange av kursdeltagerne som hadde lyst til å gå tur i det fantastiske sommerværet vi nå har. Like ved hotellet er et lite tjern, og turveien rundt er ca 4 km.

Dermed begav vi oss i vei. Jeg var utstyrt med jaktvest og dummyer og fikk faktisk en i turgjengen til å kaste noen markeringer for Carmen ut i siv og på blankt vann. Hun apporterte selvsagt med stor entusiasme! Så fikk vi trent litt på avlevering fra vann, - og det er jo veldig greit å få mengdetrening på.

Videre fikk vi trent fot og møtesituasjoner. Det var jo nemlig veldig mange andre som også var ute med hunden rundt dette vannet. Ble spesielt imponert over Carmen én gang da vi kom til et område med fire hunder, spredt på begge sider av stien. Jeg følte meg helt rolig, og dermed tusla Carmen helt rolig gjennom området. Og jeg la merke til halen hennes, den var helt nøytral. Ikke var hun redd og ikke var hun oppesen.
Ja, vi fikk til og med kommentar om at hun var veldig rolig ift andre hunder. Det var jo en del av de ekvipasjene vi passerte som ”hang i båndet” og ville fram og hilse. Veldig bra at det går an å få så enkle hundepassasjer bare ved å beholde roen selv!

Etter middagen var det naturlig å trekke ut i den varme fine kvelden. Dermed fikk Carmen være sammen med en stor menneske-flokk som stod i en klynge og prata. Og dessuten mer enn gjerne ville klappe og klø på henne.

22.05 Fellestrening med linjetag

Joda, det VAR lettere oppgaver i dag enn i går. Men, likevel, du verden så flink Carmen var på fellestrening! Og for et herlig vær! Høye temperaturer til langt utpå kvelden. Deilig etter uker og måneder med både kaldt og regn.

Dagens tema var linjetag, og det var lagt opp syv ”poster” rundt omkring i skogen. Hengt opp merkebånd og lagt ut tre dummyer på hvert sted.

Det som var så artig var at Carmen var så flink til både å løpe rett fram i den retningen jeg pekte og til å stoppe kjapt. Hadde det spesielt moro på ett sted i skogen, hvor det var en post på hver side av stien. Sendte henne først på den ene posten, så på den andre og til slutt rett ned langs stien. Og selv om hun da både hadde vært på høyre og venstre side fra før, så gikk hun rett fram i midten i den retningen jeg pekte.

Synes hun mer enn tidligere stiller seg opp og sikter inn i den retningen jeg peker, og holder bena i ro. Istedenfor å være på spranget, ta noen skritt framover og bare vente på at jeg gir henne lov til å løpe ”i en eller annen retning”. Akkurat som hun mer enn før begriper at den pekinga jeg driver med faktisk er for å hjelpe henne i riktig retning.

Jeg fikk faktisk en kommentar fra en av treningskompisene at hunden var blitt en helt annen etter Birgitta -kurset. Gøy!

21.05 Vanskelige oppgaver

Endelig kom sommeren! Deilig å møte opp på trening kl 18 og det er nærmere 20 grader!

Vi trente ved et fint vann i dag. Og du verden så vanskelige oppgaver vi laget for oss selv! En kaster stod på andre siden av vannet, og mellom kasteren og oss var det en ”flyteøy” med siv ute i vannet. Dette betydde at det ble flere terrengskifter for hunden å forsere, noe som viste seg å være vanskelig for de fleste.

Så var det dette med å dirigere hunden da, - på vann, i vannkanten, på andre siden av vannet. Det er jo helt umulig å få grepet inn i en sånn situasjon hvis hunden er ulydig på stoppsignal, f. eks.

Det gikk jo litt bedre etter hvert som hunden erfarte å ha vært i området og funnet apporter tidligere, men kan i hvert fall konstatere for egen del, at så langt har vi ikke kommet at vi klarte å løse oppgaven på en god måte. Det ble veldig mye blåsing.
Etter en runde med markeringer la vi ut noen dirigeringer i et litt annet område. Og da fikk vi se det vi for så vidt hadde forventa. Først hadde vi problemer med å få hunden forbi den første vanskeligheten - ”flyteøya”. Og når den endelig forserte den, ville den helst til det området markeringen hadde blitt kasta i.

Vel, de fleste apportene kom hjem, men det var vel flere enn meg som ikke var helt fornøyd med hvordan de kom hjem.

Vi avslutta med et feltsøk med vilt i siv, - en god oppgave, hvor hundene fikk erfare at de måtte lete nøye. På dette tidspunktet i treningen var det dessuten nærmest vindstille. En fasan var lagt ut bare ti meter foran hundene, men var den som kom sist hjem. Lite fert i en fasan, kanskje, sammenlignet med due og and?

På vei hjem tenkte jeg nok en gang over hvor heldig jeg er som har denne mandagsgjengen å trene sammen med. Suverent med hunder omtrent på samme nivå, og en særdeles hyggelig gjeng med folk som har blitt godt kjent i løpet av det siste året.

20.05 Oppdagelsesferd

Det tar tid å finne ute av hva slags terreng som er fint å trene i. En må jo nemlig ut og gå… Noe som ser fint ut på avstand kan vise seg ikke fullt så bra når en kommer dit. Og akkurat den erfaringen hadde jeg i dag.

Jeg har lenge gått og sett på en kabelgate på avstand, og i dag pakka jeg sekken med både vilt og dummyer og la i vei med Carmen. Det viste seg at selv om vegetasjonen ikke var så høy, var underlaget særdeles vanskelig å gå på. Det var en nettverk av bekker og grøfter. I tillegg var det lavt buskas, råtne grener, masse vissent gress og steiner.

En nærmest umulig oppgave å gå i rett linje, med andre ord. Og det var jo rette linjer jeg hadde tenkt å trene.

Vel, om ikke annet fikk vi litt trim, både Carmen og jeg, der vi baksa oss fram i terrenget. Så fikk hun hente både fasan og and.