Etter tre netter i Nagasaki var tiden kommet for å reise videre. Men, først et lite prosjekt med å få sendt baggasje. Vi hadde jo kvelden i forveien pakka hver vår pappeske og fylt ut skjema. Etter frokost bar vi med oss pappeskene og gikk i vei til posthuset som åpna kl 09.00.
Jeg hadde pakka ned det mest "vinterlige" tøyet jeg hadde med fra Norge, samt diverse souvenirer jeg har kjøpt så langt på turen. Faktisk ble det så mye som 5 kg, og reisefølget mitt sendte en dobbelt så stor eskel. Så, nå synes vi at drosjesjåførene ikke har SÅ stor grunn til å klage på tunge kofferter.
På posthuset måtte vi få litt hjelp til utfylling av skjema. Så var det dette med å bestemme hva slags type forsendelse, - det var snakk om fly, noe de kalte SAL og båt. Tre forskjellige, altså, med ulik pris og ulik varighet. Vi valgte "mellomvarianten", og jeg betalte ca 60 kr per kg for min pakke. Godt å få litt bedre plass i kofferten, før vi altså skulle avgårde med drosje til jernbanestasjonen.
Det første synet som møtte oss på jernbanestasjonen var en skoleklasse på tur. Kanskje noe sånt som 40-50 unger som satt pent og pyntlig på gulvet, med lærere rundt omkring. Antagelig skulle de på en skoletur og toget skulle ikke gå riktig enda... Jeg gikk selv på japansk skole i 1. og 2. klasse på barneskolen og husker godt strukturen. Vi var 45 elever i klassen og hadde 1 lærerinne. Og henne hadde vi enorm respekt for, - hun behøvde aldri å heve stemmen til oss. Vi vaska vårt eget klasserom på omgang, og vi hadde også ansvar for å hente lunsjen på skolens kjøkken. Altså- et par-tre stk henta maten til alle - på store traller, og brakte maten til klasserommet, der vi spiste. Så var det å frakte skitne tallerkner og bestikk tilbake til kjøkkenet.
Denne Japan-reisa er også en reise i gamle minner....
Som vanlig var det god hjelp å få i billettluka. Jeg synes nettopp JR-personalet i billettlukene har vært veldig informative og effektive i å forklare reiseruta. Det første toget som gikk, syntes vi ble litt for hektisk for oss å nå, så vi satsa på det neste. Dermed fikk vi en drøy halvtime på stasjonen til å gå på jakt etter togmat.
Av alt mulig til salgs på jernbanestasjonen utgjorde i grunn den "ordentlige" maten en forholdsvis liten del. Veldig mye søte kaker og kjeks. Vi kjøpte med oss litt frityrstekt og litt sushi før vi stilte opp på perrongen og venta på toget. Mens vi venta mora jeg meg med å observere en ansatt som vaska et tog på utsiden. Må jo ta forbehold om at kanskje NSB har helt egne steder de driver med togvask, men jeg må si at jeg aldri har observert noen tog bli vaska i Norge. Her i Japan er det et vanlig syn å se at tog som ikke riktig er klare til å gå får en omgang med langkosten.
Siden Nagasaki er endeholdeplass, var det ingen trengsel, og greit å komme seg på plass i toget. Nok en gang opplevde vi en egen avdeling i vogna avsatt til bagasje.
Togstrekningen Nagasaki-Hakata gikk skikkelig gjennom landsbygda, - mye artig å observere på utsiden av vinduene. Vi forlot jo den sørligste øya, Kyushu, i løpet av denne dagen, - en øy som absolutt frister å komme tilbake til og utforske mer av ved en annen anledning. Kanskje jeg allerede nå skal begynne å planlegge neste reise - noen år fram i tid...? Har i hvert fall stadig vekk gjort meg noen tanker om at det er mer å se på et sted enn det vi rekker å prioritere på den måneden vi er her. Vi kunne f. eks. fint brukt enda mer tid i Nagasaki.
14.30 kom vi fram til Okayama og fikk tak i en drosje som tok oss til Cenral Hotel Okayama. Dette er blant de aller billigste hotellene vi bor på under reisa. Det gjenstår å se hvordan frokosten er, men rommet er helt greit. Lite og rent, som vanlig, men faktisk litt større enn de aller minste rommene vi har bodd på. Muligens med unntak av badekaret, - DET tror jeg er noe av det minste jeg har sett!!
Vi fikk sjekke inn en drøy time før vanlig innsjekking, og gikk straks avgårde til den berømte hagen Korakuen - en av Japans mest berømte hager. Den ble laget ferdig i 1700, men måtte restaureres etter flom før krigen og bombingen i 1945.
Hagen var, i motsetning til andre japanske hager jeg har sett, stor og åpen. Og du verden for en fuglesang. Vi gikk rundt og lengta litt til norsk vår i skogen, faktisk, når vi hørte fuglesangen. Har nemlig ikke hørt så veldig mye fuglesang hittill på turen, - noe som har å gjøre med at vi har oppholdt oss i ganske så urbane strøk, uten så mange trær. Men, i denne hagen var det massevis av trær og også vann hvor vi så det var innsekter (fuglemat).
Mye mose, dammer med karper, fantastisk flotte furuer, og ikke minst en kirsebærblomstring som var helt på topp. Herlig at vi har klart å beregne det sånn at vi kom hit til byen akkurat i rett tid til å se disse vakre blomstene i fullt flor. Dessuten fikk vi se de japanske tranene, - riktignok i bur, men det så ut som de fikk godt stell.
Det smakte godt med store åpne rom, lite med reklamestemmer, mye fuglesang og mange vakre planter - en følelse av fred og ro å vandre rundt i hagen. Så lurte vi jo på hvordan det ser ut her når irisen blomstrer? Eller når blodlønna har høstfarger? Det er klart, - nå reiser vi på våren, og det er kun Japan i vårdrakt vi får se... Nei, jeg MÅ tilbake. Og da tror jeg at det skal bli på en annen årstid. Sensommer/høst, kanskje.....
Etter parken gikk vi over elven på en gangbru og rakk en tur innom slottsområdet. Inn i selve slottet kom vi ikke, det stengte omtrent i det vi kom fram. Vi får ha slottsopplevelsen til gode til vi kommer til neste by.
På vei tilbake til hotellet gikk vi på en ydelig vei langs en kanal midt i byen. Helt utrolig at det går an å lage noe så vakkert av en kanal. Det var beplantet og stenbelagt og riktig en fryd for øye. Noe å hvile blikket på i et ellers ståkete bybilde.
Vi måtte lete litt for å finne et sted å spise. Mye var stengt, selv om klokka bare var knapt 18. Til slutt havna vi på et spisested drevet av noen unge folk. Og med bare japansk meny. Vi har jo vært på spisesteder også tidligere på turen som har bare japansk meny, Men, som regel har kommunikasjonen gått greit likevel, med en kombinasjon av min japansk og deres engelsk. Og kanskje noen fotografier av maten.
Men, her var det liksom helt stopp. De unge mennene klarte ikke for sitt bare liv å forklare hva som fantes på menyen. Så, vi bestilte litt sånn på lykke og fromme, men fikk formidla at vi ønska grillspyd, tempura av reke og dessuten noe grønnsaker. Fikk til svar at det fulgte med kål...
Stor var vår overraskelse da det viste seg at vi fikk fri servering av kål. Rett og slett rå kål som var kutta opp, - med en eddik-dressing og også finhakka hvitløk. Det var faktisk kjemepgodt! Ja, så fikk vi jo grillspydene våre i tillegg, da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar