Jeg har jo skrevet en del om at japanerne er høflige, og det ER de. Men, det råder helt klart et hierarki. Det er ikke sånn at alle er like mye verdt, blir behandla like høflig eller kan forvente samme service. Oss to utenlandske damer er f eks lavere på rangstigen enn japanske forretningsmenn. Det så vi tydelig på hotellet i dag morges. Reisefølget og jeg hadde stilt opp ved resepsjonen på hotellet for å bestille drosje. Så kom det tre japanske menn gående. Resepsjonen var først ubetjent, men etterhvert kom det en dame. Hun kastet ikke et eneste blikk på oss eller lurte på hvem som var først i køen, men henvendte seg til mennene. De på sin side var heller ikke i tvil om at de skulle få hjelp først, selv om de hadde kommet etter oss. Da gjaldt det altså ikke de vanlige reglene for kø-kultur.
Som jeg har nevnt før, er det ikke bare bare å reise rundt med mye bagasje i dette landet. På vår shoppingrunde rundt i Kobe i går kom vi over en koffertbutikk med noen bittesmå trillekofferter. Sånn at de kunne få plass på små bagasjehyller og ved togsetene. Det var nok noe sånt vi skulle hatt, kanskje...
Drosjesjåføren som kjørte oss fra hotellet til shinkansen-stasjonen i dag tidlig stønna og svetta med de tunge koffertene våre. Det er helt gjengs at kun en av koffertene får plass i bagasjerommet. Den andre må settes i pasasjersetet ved siden av sjåføren. Han sa til oss at det finnes ikke så store kofferter i Japan. Det han mente var nok at det ikke var vanlig å reise rundt med noe sånt. Nei, det har vi jo skjønt....
Da vi reiste med Shinkansen fra Tokyo til Osaka var det jo helt problemfritt å få plassreservasjon på det første toget som skulle gå. Sånn var det ikke i dag, på vår ferd fra Kobe til Hiroshima. Det var ingen ledige plasser å reservere, så vi var henvist til å prøve å finne plass i de tre vognene som var for "friseter". Det så først ganske så mørkt ut, med folk og bagasje overallt og ingen ledige seter. Men, når vi kom til første stopp, Himeji, var det såpass mange som gikk av, så vi fant plass til både oss og koffertene.
Hotellet vårt var ANA Crown Plaza Hiroshima; - et hotell som kosta nrmere 700 kr for rom med frokost, og altså omtrent dobbelt så dyrt som hotellet i Kobe. Og det er ikke tvil om at det er en litt annen standard og at det er bedre kjent. Drosjesjåføren på stasjonen skjønte umiddelbart hvor det var. Fremme ved hotellet var det en "door-man" som kom ilende til og hjalp oss inn med bagasjen.
Her fikk vi ikke sjekket inn noe før, så vi satte bagasjen fra oss på et lager på hotellet og begav oss til dagens hovedmål - nemlig Fredsparken og Atombombe-museet. Her var det fullt av turister, både utlendinger og japanere. Det er tredje gangen jeg er her. Forrige gang var sammen med Mamma og to japanere jeg hadde guida i Oslo. De var begge fra byen og hadde opplevd bomben, men kommet fra det uten fysisk varige men.
Det gjør veldig inntrykk og gå rundt sånn og se på bilder og lese tekst om alle grusomhetene. F. eks. at amerikanerne hadde satt bombingsstopp for denne byen hva gjaldt konvensjonelle bomber. Den skulle være urørt til det store eksperiementet - Atombomben. Dessuten tok amerikanerne massevis av flyfoto i ukene i forkant av bomben, sånn at de hadde bilder og kunne sammenligne - før-etter.
Parken er vakker, med statuer, store åpne plasser, og ikke minst flotte trær. Faktisk fikk vi i dag for første gang se at sakuraen (kirsebærtrærne) så vidt begynner å blomstre.
Etter et par-tre tankevekkende timer var vi tilbake på hotellet og sjekka inn, for så å dra rett ut på en ny ekspedisjon. Denne gangen til en øy utenfor kysten av Hiroshima - Miyajima med ett av Japans mest berømte templer. Godt med en liten tur på fjorden, og vakkert landskap og bygninger som kontrast til formiddagens alvor.
Vi avslutta ekspedisjonen med å ta trikk tilbake til hotellet. For en gangs skyld var personalet, altså trikkekondukøren ikke spesielt behjelpelig, Han bare observerte hvordan vi kløna med betalingsautomaten på trikken. Men, det finnes jo alltids andre som trår til og hjelper, - vi fikk tips fra noen av damene som satt i nærheten. De kunne også svare på spørsmål om stasjoner og hvor vi skulle av.
Fsktisk regna det da vi kom av trikken - første gang vi opplever regnvær på turen. Yr stemte altså, - vi hadde jo sett at det var meldt regn. Tanken på nok en gang å gi seg ut å gata i regnvær frista lite, så i kveld ble det middag på hotellet Og omsider kunne jeg få spise skikkelig Tempura - frityrstekte grønnsaker og fisk - som en dypper i en spesiell saus. Det smakte aldeles nydelig. Jeg er heldig som kan fråtse i japansk mat i en måned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar