13.03 Fortsatt trening med 1 hund

Carmen var fortsatt dårlig i magen på morgenen i dag, men hun er jo ikke syk sånn ellers. Så, det er nok bare noe banalt - at hun har spist noe dritt hun har funnet ute. Vel, det var slutt på sultinga i dag og ble mange små porsjoner i løpet av dagen. Og så fikk hun være med på jobb i dag også.

Som i går kunne jeg se av webkameraet at Petra hjemme på kjøkkenet er veldig rolig fram til i 14-tida. Det er akkurat som 6 timer er hennes grense for hvor lenge det er greit å være alene hjemme.

På ettermiddagen var det også i dag Petra som fikk både sykkeltur og trening. Jeg begynte med sykkeltur i et håp om at hun skulle få ut litt steam, og være mer på nett til å trene med.

Etter å ha satt igjen Carmen hjemme var det tid for å gå til skogen med Petra. Hun fikk gå fot bortover gangveien på vei til skogen. Åpenbart hadde hun forventninger om noe, for hun var superhet av bare å gå fot på asfalten. Mulig hun fikk noen tanker i hodet når hun så jordet på andre siden av veien. Og selv om hun nettopp hadde løpt noen km ved siden av sykkelen, var det jo ikke fri herjing, så det kan vel hende hun hadde litt innestengt “galskap” igjen i kroppen… Hun har tydeligvis VELDIG lyst til å jobbe.

I dag prøvde jeg meg med en annen type småapporter til nærsøket - noen helt flate “puter” av noen dummyer (har ikke kommet så langt som til å klippe opp tennisballer enda).

Jeg bant Petra og gikk til to steder og gjemte apporten - ett sted under noe mose og et annet sted inni en kvisthaug. Så skulle jeg prøve å gå litt fot med Petra først - før vi satte i gang øvelsen,
Nettopp den fasen er kritisk med Petra - her har hun lett for å gjøre det hun gjorde i dag - stikke av fra foten og rase rundt på leting etter noe jeg kan ha lagt ut.

Vel, jeg hadde jo GJEMT disse dummyene, så hun klarte heldigvis ikke å finne noe før jeg fikk kontroll over situasjonen. Så gjennomførte jeg litt fottrening før jeg stilte henne opp foran den første kvisthaugen. Tenkte jeg skulle prøve noe jeg ikke har gjort før, nemlig sende henne mot et nærsøkeområde og blåse stopp før søk.

Ja, jeg MÅ jo bare si det - det er mye som er vanskelig og “armer og bein” med intense Petra, men stopp kan hun, det skal hun ha, Det er jo flott at denne superintense hunden, som altså meget godt visste at det var noe i kvisthaugen. Som nettopp hadde tatt seg et raid i området rundt. Som er superkjapp. Ja, nettopp denne lille hunden stoppa på femøringen etter å ha blitt sendt mot kvisthaugen. Og ikke bare stoppa, men satte seg og kikka på meg. Så fikk hun jo verdens beste belønning for stoppen (etter noen sekunder med skryt først) - at hun fikk søke seg fram til dummyen.

Opptak og bæring hjem, - ja, se det er en helt annen historie. Det fungerte om mulig enda dårligere med disse spesialdummyene enn med tennisball. Jeg må få gjort alvor av å klippe opp tennisball, sånn at det ikke er mulig å leke “ta ballen” lenger.
Vel hjemme var Petra sliten, det tar på å søke og være lydig for en liten jakthund. Så sliten var hun at hun måtte bruke begge biabeddene for å få hvilt seg skikkelig!