Siden Petra har fått det for seg at kompostgrinder er til for å forseres, fant jeg ut at jeg ville prøve å begrense friheten hennes UTEN bruk av kompostgrinder. Rett og slett la hundene være igjen på kjøkkenet mens jeg er på jobben. I motsetning til på kontoret, er det jo ingen bokhyller fulle av bøker og permer på kjøkkenet. Bare overflaten på kjøkkeninnredning….
Selvsagt en fare for at hun kan gå til angrep på selve innredningen, ikke minst alle de “morsomme” knottene på skuffer og skap, men hun aldri tidligere brydd seg om dem, så jeg tenkte det var verdt et forsøk.
Siden det ikke er noen dør mellom kjøkken og stue, satte jeg opp en finerplate i døråpningen med kompostgrind på høykant på stuesida. Syntes det ble litt lavt stengsel med bare finerplata. Tanken var uansett at det ikke var den velkjente kompostgrinda som var nærmest Petra.
Kjøkkenbenkene var selvsagt “renset” for alle løse gjenstander.
På med webkamera, og jeg dro spent av gårde på jobben. Til min store glede så det ut til å fungere utmerket. Hundene lå stort sett i hver sin biabed, og også lille Rampegullet slappa av. Ingen ødeleggelser i løpet av dagen.
Ettermiddagens sykkeltur ble først 5 km med Petra, så en mil med Carmen. Jeg håper jo at jeg på sikt kan effektivisere dette og sykle med begge to, men føler nå i en startfase at jeg trenger å konsentrere meg om at Petra skal lære seg å løpe ved siden av sykkel, og at akkurat det er lettest når jeg har henne alene.
Som Carmen var på den alderen, er jo Petra veldig glad i å løpe. Så, jeg satser på at jeg skal lære Petra trav på samme måte som jeg gjorde med Carmen - bare sykle saktere så fort hun slår over i galopp. Så finner de jo ut at for å få løpe fort, så må en holde seg i trav,
Og på de få gangene jeg har sykla med Petra synes jeg allerede at hun traver mye renere enn i begynnelsen, - begynner å få litt orden på bena sine.
Etter sykkelturen var det tid for litt unghundtrening. Vi var to stk som møttes på en skolegård, og blant annet trente på post 1 av jaktcupen. Det er jo nemlig oppstart på cupen på lørdag, og tanken er å starte Petra i tillegg til Carmen.
Denne første posten innebærer ingen apportering, bare fot og sitt og bli. Føreren får med seg to dummyer ut som skal legges ned på to forskjellige steder og så plukkes opp igjen av fører.
Vi starta opp med å trene fot og sitt og bli med hundene ganske nært hverandre. En gikk fot rundt den andre som satt, f. eks. Så var det over på trening til cupen.
I første runde brukte jeg kobbel. Petra syntes det ble for vanskelig å sitte og bli når dummyen lå der borte, så hun knalla fra sitt og bli og tok dummyen. Carmen gjorde jo aldri noe sånt som liten. Hun kunne nok forlate sitt og bli og komme tuslende til meg, men aldri i verden om hun tok sånne egne initiativ som Petra tar.
Neste runde tok jeg uten kobbel, og denne gangen gikk det bedre, både med fot og med sitt og bli.
Til slutt tok vi en runde med utsending på linje. Vi tenkte at vi lagde en enkel oppgave for unghundene, siden de fikk være med ut og legge ut to dummyer. Og disse lå helt synlig på asfalt-gangveien gjennom plenen.
MEN, som så ofte før, kan en oppgave som ser enkel ut vise seg å være meget vanskelig. Denne gangveien gikk nemlig rett forbi området hvor vi hadde trent på jaktcup-posten. Dessuten har vi vært og trent mange ganger før på denne skolegården, og da har vi ofte brukt en statue til høyre og en tuja til venstre som områder hvor vi har sendt på matskål.
Den omtalte gangveien går midt mellom de tidligere kjente områdene. Dermed var det for Petra alt annet enn lett å skulle løpe rett fram, - hun hadde faktisk kraftige forstyrrelser på begge sider, - uten at jeg hadde tenkt hun skulle ha det.
Hun løp dermed i en bue utenom den første dummyen, og lokaliserte etter hvert den dummyen som var lengst ut. Men, noen rett linje ble det altså ikke.
Da jeg sendte henne ut på nytt hadde hun stor fart, og tenkte seg på nytt ut til tujabusken. Jeg tenkte at nå får det briste eller bære - det er jo nettopp i en sånn setting jeg har bruk for stoppsignalet. Blåste stopp, og lille Petra bråstoppa. Akkurat DET er hun enormt mye bedre på enn Carmen var som 1-åring. Det hjelper å begynne tidlig med stopp-trening!
Jeg gikk fram og belønna med godbit og blåste nærsøk like ved henne, sånn at hun fant dummyen.
For å få en bra avslutning på dette med linje la jeg til slutt ut kun én dummy langt ut. Og denne gangen løp Petra rett ut, så da gav vi oss der.
Ja, det kjennes langt igjen før denne intense hunden min er sånn noenlunde under kontroll, men vi får bare bevege oss framover med små skritt….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar