Når en skal fly til andre siden av kloden, vil en nødig komme for sent til flyplassen. Så i dag starta dagen tidlig, - 05.00, gjesp!
Så var det å ta farvel med Carmen og Petra, vet de kommer til ha ha det godt hos Anita. Tusen takk for at du passer på hundene mine, Anita! Det hadde ikke blitt noen Japan-tur uten deg!
Godt å ha god tid til flyplassen med vinterføret som brått ankom i går. Også veldig greit å ha sjåfør med firehjulstrekk som kunne kjøre meg.
Jeg møtte reisefølget mitt på flyplassen og vi sjekka inn. En uvirkelig følelse å sette kofferten på båndet. Nå er vi i gang med den store reisa på ordentlig.
Etter en god frokost på flyplassen, var Austrian Airlines flyet i rute til Wien. Vi forlot et Stockholm i vinterdrakt, og kom til et WIen i sommer. 20 grader og sol.
Knapt en time mellom ankomst og avgang på flyplassen i Wien, men med et fly i rute og en overkommelig liten flyplass, gik det helt greit.
Ved Gaten til Tokyo-flyet av det fullt av japanere. Knapt andre europeere å se. Jeg fikk umiddelbart en følelse av å være på vei hjem.
Og da det japanske kabinpersonalet kom med maten og henvendte seg på tysk, kjentes det helt naturlig å kunne svare på japansk. Damen kommenterte at jeg snakka flytende, eller "pera-pera", som er det onomatopoetikon de bruker. Japansk er full av disse herlige lydmalende ordene.
8 timers tidsforskjell betyr at vi etter middag fort var på vei inn i den japanske natta. Lysene ble slukka og stemningen i flyet gikk over i sove-modus sånn i 16-tida, norsk tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar