Hotellet vi bodde på i natt i Hiroshima (ANA Crown Plaza) var helt klart i en annen klasse enn de andre stedene vi har bodd så langt. Frokosten var veldig variert og god, med både europeiske og japanske retter. Selve hotellrommet var større enn på tidligere hoteller, - det var til og med en egen kofferthylle med plass til å åpne kofferten. Og når vi skulle sjekke ut oppdaga vi at minibarens innhold tydeligvis var inkludert i prisen, for vi betalte ikke noe ekstra for det vi hadde forsynt oss med der.
De to gangene vi tok drosje fra hotellet forsikra hotellets "doorman" seg om å få formidla til drosjesjåføren hvor vi skulle. Sånn at det ikke skulle være noe som helst tvil om at kunden kom fram til rette sted. Og i dag skulle vi altså til Shinkansen-stasjonen for å ta toget sørvestover mot Beppu.
Framme på Shinkansen-stasjonen fant vi ut at neste tog gikk om ca en time, så vi rakk noen ærend på stasjonen før avgang. Med fersk erfaring fra forrige Shinkansen-tur, virka det unektelig lurt å bestille sitteplass. Dette koster ikke noe ekstra (i hvert fall ikke for oss som har Rail Pass), så hvis en har tid til å stå i plass-sete-kø, er det i grunn ikke noe å lure på. Og hvis en planlegger strengt på tid litt i forveien, er en selvsgat i større grad sikra sitteplass. På billettkontoret fikk jeg dessuten en forklaring på dagens reiseetappe, - shinkansen tok oss bare ca halve turen. Resten av veien var med vanlig hurtigtog.
En japansk jernbanestasjon med litt størrelse er som et helt lite samfunn i seg selv. En hærskare av butikker hvor de selger gaver, eller omiyage, som japanerne sier. Her i landet er det nemlig veldig vanlig å ta med gaver hjem etter å ha vært på reise. Så, hvor er det vel bedre å selge gaver enn nettopp på en jernbanestasjon, der folk passerer forbi på sin reise?! Veldig mye av gavene som selges er søtsaker pakka inn i kunstferdig embalasje, - søte kaker og boller laget av ris eller bønner. Ikke noe som frister oss noe særlig.... I tillegg er det veldig vanlig å spise et måltid på toget, og selv om det er trillevogn-service ombord på noen av togene, er utvalget uendelig mye bedre på selve stasjonsområdet. Et stort utvalg på salg av nistemat, altså.
For min del ble reisematen også i dag sushi. De er jo så vakkert dandert disse lunsjboksene. Pene rader med helt fersk sushi, små utskårne blomster av en grønnsak, en liten fiskeformet plastboks med soya-saus, plast-gress til å skille ad de ulike typene sushi, og selvsagt våtservietter, pinner og tannpirker i den nette boksen.
Shinkansen-perrongen var som vanlig merka med hvor vognene skulle stoppe. Men, det er jo to muligheter, framdøra og bakdøra. Derfor er det lurt å beregne hvor en stiller seg i kø ut fra hvor i vogna en har fått plasser. Og skulle vi senere ha mulighet for å velge plass (være tidlig ute med plass-bestilling?), kan det nok være greit å be om plasser på rad 20, siden disse setene er bakerst i vogna, og er det eneste stedet hvor en kan få satt bagasje bak setene.
Vi forlot et regnvått og tåkete Hiroshima og reiste sørover i regn. I følge Yr skulle det komme 20 mm nedbør og være rundt 20 grader i Beppu på ettermiddagen. Ett av ærendene vi gjorde på Hiroshima stasjon var derfor å kjøpe et par paraplyer.
På Kokura på Nord-Kyushu skifta vi tog, og måtte på ny stille opp i kø på perrongen. Her var det langt vanskeligere enn på Shinkansen å forstå merkinga. Så jeg spurte meg for i køen om vi stod riktig, og fikk beskjed om at det gjorde vi. Men, han jeg spurte svarte nok bare på at det var riktig tog... Så vi endte opp med å gå om bord i vogn 7 når vi hadde sitteplasser i vogn 3. Heldigivs er folk ærlige her i landet, så vi kunne la koffertene stå igjen i vogn 7 og gå videre for å finne plassene våre.
For første gang på turen kjørte vi i dag gjennom noen skikkelige grisgrendte strøk med mye jordbruk og enkel bebyggelse. Deilig å se rismarker igjen. Reisemålet vårt Beppu er kjent for sine varme kilder, og på turen til overnattingsstedet kunne vi se hvordan damp steg opp fra bakken både her og der.
Gråværet hadde fulgt oss hele veien og det regna da vi kom fram til Beppu og utover ettermiddagen. Men, de 20 mm Yr hadde varsla om, så vi heldigvis ikke noe til, det ble faktisk opphold etterhvert. Drosjesjåfren tok for sikker hets skyld en telefon til overnattingsstedet for å dobbeltsjekke veien før han kjørte avårde. Vi følte oss nok litt "forlatt" der vi stod på trappa til det japanske overnattingsstedet. Ingen husvert var å se tross at vi plinga med bjella som stod der. Etterhvert skjønte vi at det nok var en langt mer hørbar ringeklokke som skulle brukes.
Kommunikasjonen med dama som eide stedet var et lite eventyr..... Så langt på turen synes jeg denne "husverten" har vært den vanskeligste å kommunisere med. Hun brukte mange vanskelige ord, fortalte om mye "utenom" det jeg spurte om, uten at jeg nødvendigvis alltid klarte å henge med på at nå er det noe helt annet enn spørsmålet hun snakker om. I tillegg tok hun gjerne med noen (svært dårlig uttalte) engelske ord midt inni japansken.
I tillegg var det litt forvirring i starten på hva vi har bestilt. Hun trodde vi var fire stk, og at vi skulle ha ett rom. Selv om gjenparten fra Booking.com var krystallkalr på at vi var to stk som skukke ha hvert vårt rom. Etter litt fram og tilbake ble vi losjert i andre etasje på hvert vårt rom.
Jeg fikk riktig så danseplass, med to tatamimatte-rom, og rom med toalett/håndvask. Vinduer til begge kanter og en liten "tokonoma" - et opphøyd hjørne i det ene rommet hvor en pynter opp. Her med noe veggpynt og en vase. Så er det selvsagt det klassiske skapet hvor sengetøyet er plassert om dagen. Stue om dagen, soverom om natta, altså. Og skyvedører med papir med forskjellige mønster og bilder.
Vertinnen viste oss for øvrig at den varme kilden de baserer sin drift på, er lista som en av de 100 beste i Japan (hvis jeg skjønte forklaringen hennes rett). Hun fortalte litt om at det med å bade i varme kilder er veldig populært i Japan, og det regnes for å ha helsebringende og helbredende effekter. Men, at det var for lite med en dags bad for å oppnå disse effektene. Ellers forklarte hun at vannet var godt for huden, men at håret ble veldig rart av det.
Vi måtte jo straks utforske fellesbadet på huset. Det var delt med en skillevegg, med mannsavdeling på den ene siden og kvinneavdeling på den andre siden. Vi var de eneste i kvinneavdelingen, og hadde dermed badet for oss selv.
Måten en tar japansk bad på er å ta en grundig kropps-og hårvask og skylle godt av skitt og såperester. For så å stige opp i de varme badet uten å forurense det. Badet er så dypt at en sitter med vann til halsen, og ofte er det hyller å sitte på et sted halvveis til bunnen. Vi var litt bekymra for at vannet skulle være så varmt at vi ikke ville hæle å gå ut i det, men det var akkurat passe. Skikkelig godt å sitte og slappe av i varmt vann... Badet her var bygget opp av stener og var inngerda ute i det fri. Det var tak over deler av det, men i ytterkanten kunne vi sitte og kjenne regndråpene i ansiktet med kroppen i varmt vann.
Selv om vi syntes vi hadde vært i badet lenge, var det faktisk ikke snakk om mer enn ca tre kvarter, før det kjentes som det var nok. Før vi gikk til rommene tok vi en liten spasertur i hagen for å se på alle de annerledes vekstene som finnes her. Selvsagt ulastelig antrukket i husets "morgenkåpe" - eller hverdagskimono.
Godt å slappe av på rommet etterpå i den utdelte kimonoen, - følte meg i grunn litt ekstra japansk, pga både omgivelser og bekledning. Etter en liten stund banka det på døra og en kimono-kledd dame kom med varmt vann på termokanne. Så kunne jeg lage meg varm te med det utdelte tesettet på bordet.
Middagen var avtalt til kl 18.30, og vi var litt spente på hva den ville inneholde. Vi fikk maten servert inne på rommet mitt, og det første dama kom med var en hel fisk oppskåret i sashimi-biter, altå rå fisk. Så fikk vi grilla fisk med noe nydelig rogn. Det kom sushi, frityrstekt fisk, en tynn kjøttfilet, onsen (varm kilde)-dampede grønnsaker, råkostsalat, fiskesuppe, og scampi. I det hele tatt - dama kom med fat etter fat, og vi ble temmelig sprekk mette.
Hun syntes nok at vi burde ha spist mer av den rå fisken . som vi ikke syntes var så veldig god... Vi er begge generelt glad i rå fisk, men denne var litt krevende i konsistensen. Men, nå er det fare for at vi ser den igjen i morgen til frokost.Dama tilbød nemlig at de kunne oppbevare den i kjøleskap til i morgen, sånn at vi kunne få den til frokost. Vi måtte jo bare svare ja til det.
Ettter middag tok vi en kort spasertur rundt i byen. Masse trange gater og smug, og en god del steder som var stengt med metallgrinda nede. DEt er nok ikke helt sesong her enda, litt tidlig på våren. Overalt kommer det damp opp av jorda, - fra komlokk og grøfter. Vi gikk også forbi noe som kunne se ut som et kraftverk. Det må jo unektelig være mye energi å spare på å kunne bruke jordvarmen til oppvarming av bolighusene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar