Joda, det ble LITT bedre av dobbelt lag med madrasser og dyner... følte meg vel "bare" som 75 år gammel i dag tidlig. Fortsatt måtte kroppen "brekkes" opp for å klare å komme seg opp i sittende og stående stilling. Må innrømme at jeg er glad vi ikke skal bo på Ryokan hele veien..
Akkurat når det gjelder comfort, føler jeg faktisk at vi i Vesten har kommet et stykke videre på vei. Det ER en god oppfinnelse å komme seg opp fra gulvet , enten en skal sove eller spise. Eller pakke en koffert, for den del.
For øvrig begynner den kofferten å bli veldig full og tung. Har lurt på om jeg snart må få sendt noe bagasje hjemover, i steden for å drasse det med Japan rundt.
Også i dag fikk vi deilig tradisjonell japansk frokost på rommet mitt. Fortsatt fisk, ris og grønnsaker (også vegetabilier fra havet - av type tang og tare) som hovedingredienser. Mens vi i går fikk ananas til dessert, var det i dag melon.
Da vi skulle gjøre opp for oss, viste det seg at vi skulle betale mindre enn det bekreftelsen fra Booking.com tilsa. Mulig den bekreftelsen bare var veiledende for dette overnattingsstedet. Men, vi protesterte ikke på å betale 150 kr mindre per natt, vi, selvsagt! Vi betalte ca 1000 kr per rom for to netter, og da var det inkludert middag den ene kvelden og frokost begge dager.
Drosja som kjørte oss til stasjonen hadde om mulig enda mindre bagasjerom enn tidligere drosjer, og sjåføren måtte rett og slett la bagasje-lokket bli stående halvåpent på turen til jernbanestasjonen. Og han syntes selvsagt koffertene våre var veldig tunge, og lurte på hva i all verden vi hadde i dem...!
I billettluka slo det meg at det kan være temmelig stor forskjell på folks kommunikative evner. Mens vår vertinne i Beppu nok ikke vinner førsteprisen der, møtte jeg i billettluka en ung dame som var veldig kjapp. Jeg bestilte på japansk og hun svarte på japansk. Men, så sa hun ett ord jeg ikke forsto, og hun leste umiddelbart på kroppsspråket mitt at dette nådde ikke gjennom. Så da sa hun akkurat DETordet på engelsk.
Ellers oppdager jeg stadig nye ting på toalettene. På jernbanestasjonen hadde de vannklosett av den mer tradisjonelle sorten, - nedfelt i gulvet, sånn at leggmusklene virkelig får trimma seg. Det som i midlertid var spesielt for dette toalettet, var at det i hjørnet av avlukket stod en barnestol. Det er jo ikke så vanlig med barnevogner i dette landet - rett og slett for mange mennesker og for liten plass. Derfor bærer man gjerne små barn på ryggen eller magen. Toalettet var rett og slett tilpassa mor på reise med et lite barn.
I dag kjørte vi med hurtigtog, ingen Shinkansen, altså. Denne sørligste øya, Kyushu, er prega av store fjellmassiver midt på øya, blant annet en vulkan. Jernbanen og de store veiene går derfor langs kysten, utenom fjellheimen. Dagens togetappe bestod av først ett tog fra Beppu og nordvestover til Hakata. Der var det togbytte for neste tog fra Hakata sørvestover til Nagasaki. Vi var litt spente på togbyttet, siden vi bare hadde 7 minutter på oss, men dama som leverte meg plassbillettene i luka på Beppu stasjon hadde jo bedyra at det skulle gå fint.
Det gikk fint, - ned rulletrappa, over til en annen perrong, og opp rulletrappa, og der stod toget klart. Her hadde vi fått plassbillett i hver vår vogn. For første gang på turen observerte jeg en egen "avdeling" i vogna avsatt til bagasje, altså utenom de små hyllerommene over setene.
En annen tog-observasjon jeg gjorde var på toget mellom Beppu og Hakata. Jeg hørte på annonseringen som ble gjort at de anmoda om ikke å snakke i mobiltelefon, fordi det ville forstyrre de andre passasjerene. Så var det en henvisning til et eget sted for å snakke i telefon. Dette stedet viste seg å være et slags avlukke med seter ved utgangsdørene - for de som ønskea å snakke i telefonen. For øvrig er det også forbudsskilter mot mobiltelefon i vognene. Kanskje en god tanke for NSB?
Ellers opplevde vi for første gang i dag et forsinka tog. Toget som skulle gått fra Hakata 11.55 gikk ikke før 11.59 Annonsøren i høyttaleren beklaga selvsagt dette veldig, og forklarte at forsinkelsen skyldtes at en venta på passasjerer med overgang fra Shinkansen. Tror vel det skal mer til enn skarve 4 minutter før NSB legger seg flate....
Vi var altså på vei til Nagasaki - det første stedet på denne turen hvor jeg ikke har vært tidligere. I følge reisehåndbøkene våre skal det være en av de vakreste byene i Japan og en anbefales å bruke mye tid her. Så vi skal faktisk overnatte tre netter.
Drosjesjåføren visste utmerket godt hvor Nagasaki Washington Hotel var og vi kom til hotellet omtrent til innsjekkingstida. Rom i fjerde etasje denne gangen, og som alltid rent, pent og smått.
I følge Yr skal det regne fra lunsj imorgen lørdag, til lunsj søndag, og sol fra lunsj søndag. Så vi fant ut at det var lurt å spare innendørsaktivitetene som museer til morgendagen. Ettermiddagen idag rusla vi rundt i den spennende China Town, - en av tre China Town i Japan. Dessuten fikk vi oss en tur med trikken og gikk langs elva med alle de fine broene.
Virkelig en annerledes by enn de andre byene vi har vært i, Nagasaki.
Vi fikk for øvrig også prøvd oss på ærend både på apoteket og posthuset. På posthuset kjøpte vi oss pappesker og fikk med oss skjema til å fylle ut. Nå er nemlig planen å få sendt noe bagasje hjem til Norge.
Som på andre hoteller vi har bodd på, var det også her myntvaskeri. Etter ca en uke på tur, passa det bra med litt klesvask før kveldens middag.
Det var tydelig at vi var litt sent ute med å gå til middag (klokka var vel 20.30), - det var rett og slett fullt "overalt". Vi bor skikkelig i sentrum her, og det er et hav av spisesteder i små trange gater rundt hotellet. Vi gikk og vi gikk, og endelig fant vi en sushi-restaurant hvor det var ledig plass. De hadde til sammen 9 sitteplasser ved sushi-baren og to rom med tatami for de som ønska å sitte på gulvet og spise.
Etter våre to dager i Beppu har vi i grunn fått dekka alle våre eventuelle behov for å sitte på gulvet, så vi valgte barstoler ved sushibaren. Så var det bare å bestille direkte fra kokken som stod på baksiden og lagde mat. Skikkelig artig å observere det flotte håndverket hans, og maten smakte utsøkt!
Så fikk vi også smakt den lokale saken (risvin). Som forrrige gang vi bestilte, blir denne servert i glass plassert inni en tett trebeholder. Hvis en søler, samles det altså opp i trebeholderen, sånn at en til slutt kan helle innholdet derfra over i glasset igjen.
Lett regnvær nå på kvelden, så vi fikk bruk for paraplyene våre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar