Sukk! På webkamera i dag kunne jeg observere at Rampegullet nok en gang gikk til angrep på kompostgrindene. Nå er det jo solid festa til hverandre, så hun gjorde et forsøk på å bøye spilene midt på en kompostgrind fra hverandre ved å bruke labber og tenner.
Dermed ble det å dra hjem og sette pøbelen i bur. Skikkelig synd at hun har fått tilbakefall på ødeleggelse. Er stygt redd for at hun ble inspirert i helgen, da hun fikk flere erfaringer på å herpe tepper. Så lite skal det til før minnene strømmer på, tydeligvis, og hun er i gang med makuleringen igjen…
Så, da må hun vel være i bur en stund, da. Skulle ønske jeg kunne forklare henne at hvis hun bare kunne oppføre seg ordentlig så får hun større plass, selskap av Carmen og biabed å ligge i (som hun bank i bordet aldri har vist noe interesse for, heldigvis).
Sykkelturen i dag starta med begge to i 5 km - og i sakte fart av hensyn til Petra. Carmen synes nok Petra er litt slitsom der hun svimer litt av gårde.
Det ble mer fart i sakene når Petra fikk vente i bilen, mens jeg tok en ny runde med Carmen.
Det er andre ting som er vanskelig for Petra med å bli fortrolig med å sitte fast i springer enn det var for Carmen. Carmen var i all hovedsak redd. Mest redd for sykkelen i seg selv. Men, også for alle bevegelser som kom i sykkelen når vi kjørte over humper. Og som tidligere nevnt - vanndammer må en jo for all del unngå å tråkke i! Men, utferdstrangen og framdriften var ikke så stor hos Carmen, så det å bli “tvunget” til å trave og ikke få herje rundt var ikke så vanskelig for henne.
For Petra er det nettopp det siste som er vanskelig. Hun ville jo så gjerne få tatt et bad i bekken underveis. Eller stopp og lukta og fulgt opp en interessant vitring. Også synes nok også hun at sykkelen er litt skummel, så hun holder seg langt ut til siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar