Det ville være en overdrivelse å si at jeg sov godt i natt. Reisefølget mitt og jeg spekulerte i løpet av dagen på om japanerne kanskje MÅ ta varme bad for at kroppen skal komme seg igjen etter å ha sovet i en tradisjonell japansk "seng". Sengen består som nevnt av en madrass som legges på gulvet - på stråmattene. Og puta inneholder rå riskorn - altså steinhard. Må innrømme at jeg misunner venninna mi som har medbrakt pute fra Norge.
Da jeg våkna, kjentes det ut som om jeg var omtrent 80 år gammel, og nå er planen klar for neste natt. Her gjelder bare å ta alt sengetøyet ut av skapet, og lage seg en skikkelig prinsessen-på-erten-seng.
Frokosten til oss ble servert på rommet mitt, - ris, fisk og grønnsaker, og grønn te. Så var vi klare for dagens ekspedisjon - en tur til de åtte helvetene (varme kilder med temperaturer rundt 100 grader) i byen.
En budhistisk prest og forfatter uttalte i 1957 at "Mennesker trenger å oppleve helvete i dette livet minst en gang for å tømme seg selv for akkumuleringer, for å reflektere over tidligere oppførsel og for å meditere over den kommende veien videre. På bakgrunn av denne viktige hensikt, anbefaler jeg virkelig et besøk i Beppu. Dette for å se de mange aspekter av helvete. Bare de som har vært gjennom helvete og overlevd så de kan fortelle om erfaringen, er verdig å kunne kalles mennesker."
Vi kjøpte en "samlebillett" og gav oss i gang med helvetene. Først ute var White Pond Hell. I tillegg til kilden med det båhvite vannet, hadde de her et lite akvarium med tropiske fisker. Videre gikk ferden til Oniyama (Trollfjell) Hell. I tillegg til både blå og røde dammer, hadde de her oppdrett av krokodilller. Det varme vannet var vissstnok gunstig for krokodillene. For meg så det bare ut som de hadde det trangt og kjedelig.
Oven Hell var neste ut, - et sted med historie for å dampkoke mat i kildene. De solgte også dampede gønnsaker - mais, eggplante og gresskar. Dessuten damkokte egg. Det var mange som handla seg litt mat og satte seg ned for å spise. Men, vi flytta oss videre til neste helvete - Mountain Hell. Her var det flamencoer, fasaner, apekatter og kaktus. Men, selvsagt også varm damp og putrende leire.
De to øverste helvetene hadde vi fått inntrykk av at var et stykke unna når vi tok i mot veibeskrivelse på morgenen, men det var jo kjapt og greit å gå dit. Først kom vi til Sea Hell, - navngitt pga det koboltblåe vannet. Her var det en ganske så flott japansk hage, og vi observerte hvordan de mange hagearbeiderne tok vare på detaljene ved å plukke nedfallsblader. Dessuten hadde jo de mørkerosa sakurablomstene sprunget ut på trærne, - noe som gjorde hagen enda vakrere. Siste helvete ut på denne spaserturen vår var Shaven Head Hell - navngitt etter de flintskalle-lignende boblene i den varme leira.
VI fikk oss litt enkel lunsj i flere etapper i dag. Først litt frityrstekt kylling, så juice og grønn te is (!), senere dampkokt søtpotet, og til slutt noe melkepudding. I det hele tatt er det moro å smake på det lokalbefolkningen spiser.
Siden det var litt avstand til de siste to helvetene, fant vi en drosje-stasjon og kom oss til de siste.
Vi starta med Red Hell, - skikkelig rød leire her, Både brukt til å farge tøy og også til helbredelse av hudsykdommer. Og visstnok den førrste av slike kilder som ble utbygd her i Beppu. Siste helvete ut denne dagen var Geysir Hell som hadde "utbrudd" ca hver halvtime. Selvsagt var det bygget opp en lite amfi hvor publikum kunne sitte og bivåne det hele.
Med dårlig søvn etter å ha ligget hardt om natta, og mette av inntrykk, var det greit å få tatt seg et varmt bad i kilden på hotellet, for så så sove middag. Så var vi klare for en kveldsekspedisjon for å finne en restaurant.
Egentlig hadde vi sett oss ut et spisested da vi gikk rundt i byen i går kveld Men, det fant vi rett og slett ikke igjen. Så vi endte opp på et sted med en veldig artig innehaver. Hun ville gjerne snakke masse engelsk og forklarte at hun skulle til Nederland til våren. Nok en gang et deilig måltid, med utsøkt estetikk. Hvordan SKAL det bli å komme tilbake til norsk mat etter denne måneden.....
På kvelden la vi ut på vandring for å finne igjen matbutikken fra i går kveld. Faktisk fant vi den igjen og kunne handle litt vann, øl og godterier. For meg er det særlig de forskjelige typene salt kjeks som er favoitten, - rett og slett den type godteri vi spiste da vi bodde her. Tørka blekksprut, riskjeks med tørka tang, og ikke minst "baby ramen". Det siste er tørka ramen (nudler) tilsatt smak. Ellers fant jeg også en automat med drikkevarer på gata - ett av tilbudene var bokser med Calpis, uttales "karupisu". Høres kanskje ikke spesielt apetittelig ut, men dette er rett og slett en type søt safr som er helt hvit. Og noe vi var veldig glad i som barn. Klart jeg måtte kjøpe med meg en boks!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar