18.03 Høye forventninger

Etter gårsdagens sykkeltur følte jeg ikke helt for nye nær-døden opplevelser sånn like før den lange reisa. Så, i dag ble det fysisk aktivisering av hundene på jordet.

Men, som vanlig er det en utfordring å komme seg ut på jordet med Lillegull som altså har så høye forventninger. Jeg gjentok det jeg har gjort tidligere, med å legge inn noen nærsøk på godbiter underveis. Sånn at hun ikke skal oppleve at det første som skjer er at hun får løpe rundt.

Men, var likevel ikke fornøyd med sinnsstemningen. Dermed gjorde jeg noe jeg gjorde mye av da hun var yngre. Satte meg rett og slett ned på bakken med Petra i fanget. Og når hun var blitt skikkelig slapp, kobla jeg henne fri. Som forventa tok det da litt tid før hun begynte å springe rundt. Hun stod en stund stille og så på meg.

Dessuten slapp jeg ikke Carmen løs samtidig, men venta litt med det. For noen av forventningene til Petra er at Carmen skal være med henne i et ville race rundt på jordet.

Men, så fikk de løpe rundt. Og innimellom engasjerte jeg dem i nærsøk på godbiter. Vi gikk oss en god runde, og møtte som vanlig ingen. Og lille Petra bada og vassa i bekken av hjertens lyst, hun elsker vann, rett og slett.

Så tok jeg nok en gang sjansen på å gi Petra noen oppgaver selv om Carmen var med. Men, denne gangen var jeg nøye med å binde Carmen et stykke unna.

Den første oppgaven var et nærsøk på en liten dummy gravd ned under gress. Da jeg la ut den hadde jeg på forhånd bundet begge to på den andre siden av noen trær. Så satte jeg Petra til siden for området, - kommanderte høyre, stopp og nærsøk.

Den andre oppgaven var at jeg snek ut en dummy på en øy ikke så langt fra der den første oppgaven hadde vært. Gikk unna, bant Carmen og sendte Petra på skjult. Dvs hun hadde jo vært i nærheten tidligere, så hun peila rett mot det første området. Jeg blåste stopp, noe hun adlød vakkert. Så gikk jeg ganske mye nærmere og kommanderte søk til høyre.

Opptaket er fortsatt ikke bra, men alt det andre fungerte utmerket i dag. Og når Carmen var på såpass avstand, så det ikke ut som om Petra brydde seg noe om henne. Dessuten, som jeg har nevnt før, er jeg veldig fornøyd med stoppene til Petra, de er uendelig mye bedre enn det Carmens var på den alderen. Så, der har vi lykkes.

Så er det bare alt det andre, da…

For øvrig ble det en tur med fot-trening på gangstiene i nærområdet med Petra. Og det gikk bedre enn i går. Hun hadde åpenbart fått ut mer futt på å springe og søke på jordet 1,5 time enn å løpe en mil ved siden av sykkel.

Jeg sørga for å gå forbi både veien ned til et jorde og stien inn til skogen der vi har vært før, - uten at det altså skjedde noe som helst annet enn av vi bare gikk. Forventningene hennes steg når vi nærma oss disse stedene, men sank igjen.

Vi møtte også den kastrerte kongepuddelen på turen, så Petra fikk hilse på ham. Som vanlig helt uproblematisk for henne å hilse på andre hunder.

På kvelden fikk vi besøk av ei venninne med sine to hunder, så da ble det liv i stua. Petra fikk være litt inne på kjøkkenet for seg selv, for å minske litt på “galskapsfaktoren”