Først noen tanker fra hotellrommet på morgenen. Hotellrommene vi har bodd på har uten unntak hatt dusj og et badekar. Som nevnt i går var badekaret på rommet på Central Hotel Okayama det minste så langt. Jeg tror det kvadratcm-messig var samme størrelse som dusjkabinettet mitt hjemme i Norge, men mer avlangt og ikke så firkanta. Det var et lite kunsstykke å klare å brette seg sammen godt nok til å få plass oppi der.
Fra vinduet mitt i 9. etasje kunne jeg observere det som foregikk i parken på den andre siden av gata. Der var pensjonistene i sving med morgenens fysiske aktvitet - et slags kjeglespill. Først begynte de med å rake over hele sandplassen og fjerne alle spor. Så satte de utover noen små kjegler. Både menn og kvinner deltok, og de brukte noen slags køller å slå en ball med. Tror poenget var å komme nærmest kjeglene.
Andre eldre mennesker stelte i den beplantede delen av parken, - lå på kne og luka et eller annet bed. Kan liksom ikke helt se for meg eldreforeningen hjemme holde på i den lokale parken på samme måte... Men, jeg har jo observert lignende aktivitet i sør-Europa, dog med bare menn som spilte spill. Og ikke noe gartnerarbeid.
Som vanlig tok vi drosje for å komme oss til togstasjonen. De bestilte drosje til oss fra hotellet, og sjåføren hadde tydeligvis fått beskjed om at det var utlendinger han skulle frakte. Et litt bekymra uttrykk i ansiktet hans, men da jeg snakka til ham på japansk, ble han veldig letta. Og utbrøt at "yokatta" - heldigvis snakka jeg japansk. Han hadde blitt litt bekymra da han fikk vite at det var "gaijin-san" (utlendings-fruer - eller hvordan en skal oversette det...) han skulle ha med. Men, når jeg snakka japansk var det jo ikke noe problem!
Utenom oppholdet på den sørligste øya, Kyshu (Beppu og Nagasaki), tilbringer vi resten av turen på Japans hovedøy, Honshu. Så langt på Honshu har vi holdt oss på øyskysten, den såkalte Japans framside. Der de største byene ligger. I dag begav vi oss ut i mer rurale strøk, kryssa øya på tvers, fra Okayama i sørøst til Matsue i nordvest. Toget tok oss gjennom dalfører og langs elveleier. Vi kunne se fossefall, kraftstasjoner, små landsbyer, masse risåkre, en god del sakuratrær i blomstring og drivhus.
Etterhvert åpna landskapet seg opp i en bred dal, med høye fjell på begge sider, blant annet et spesielt stort fjell med snø på. Og så kom vi altså ut mot sjøen på den andre siden, eller rettere sagt "innlandshavet".
Matsue er det første stedet hvor vi rett og slett har gått fra stasjonen til hotellet med bagasjen, - det var bare 400 meter. Vi gikk inn på turistinformasjonen på stasjonen og fikk anvist retningen, - det viste seg vi kunne se hotellet derfra.
Siden vi ankom ca fire timer før innsjekkingstid, fikk bagasjen vente på hotellet mens vi dro ut på sightseeing. Vi dro rett til det berømte slottet, eller kanskje rettere sagt fortet i byen. Og drosjesjåføren som kjørte oss dit viste seg å påta seg rollen som byguide. Ikke bare kjørte han oss dit, men han kjørte også en runde rundt og gjennom området. Han forklarte at dette var helt spesielt, siden det var originalen som stod her og ikke en replika, slik det er mange andre steder. Og grunnen til at han kunne kjøre bil gjennom var at det lå mange hus som folk bodde i helt inntil selve slottet - slottsområdet og boligområdet gikk over i hverandre.Så pekte han ut steder å handler "omiyage" og også å spise. Slottet stod for øvrig ferdig i 1611 og sjåføren forklarte at murene rundt var laget slik at det skulle være vanskelig for fiender å klatre inn.
Ellers kommenterte han at sakuraen blomstra og sa at den hadde vært så snill og venta på at vi kom. En artig kar!
Vi begynte å gå rundt, og det viste seg at det aller meste av området var gratis og tilgjengelig for publikum. Og det var festival et par uker ifm kirsebærblomstringen. Massevis av japanere som var på picknick under kirsebærtrærne. Unge og gamle. Og det var bl a laget små skjermede områder på gresset, hvor det var hekker rundt. Der kunne en sitte mer avskjerma fra alle andre.
Det var bare selve slottet og det nærmeste området rundt hvor det kosta penger å komme inn. Der forklarte hun som solgte billetter at det var halv pris for utlendinger. Hun spurte hvor vi kom fra, og det så ut som hun registrerte opplysningen. Vi måtte ta av oss skoene nederst og gikk opp trapp etter trapp i slottet. I hver etasje var det utstilt noe, f. eks. gamle rustninger, hjelmer, modeller av byen slik den hadde sett ut tidligere og forklaringer på hvordan de kunne utholde og beskytte seg mot et evt angrep.
Etter besøket i slottet vandra vi rundt i parken en stund før vi begav oss til området rundt. Vi gikk først innom et shinto-tempel hvor det var et spesielt fokus på rever. En antok at rever var det eneste som kunne beskytte mot brann. Her var det små og store revefigurer - i sten og porselen. Det stod faktisk på et oppslag at til dags dato hadde en ingen annen forsikring mot brann i byen enn reven...
Vi hadde sett en fristende lakkbutikk da drosjesjåføren kjørte oss rundt. Lakkvarer er noe Japan er berømt for. Disse flotte varene som har en kjerne av tre innerst, og så lag etter lag etter lag med lakk utenpå. Finere og dyrere jo flere lag med lakk. Og gjerne noe flott mønster malt på dem.
Butikken viste seg å være ganske så spesiell. Den ble drevet av en gammel far og hans datter. Faren var tydeligvis lungesyk og hadde pusteapparatet sitt lett tilgjengelig. Han var ikke enkel å kommunisere med - siden han strevde litt for å finne ord (på japansk). Men, vi skjønte fort at det var han som var kunstneren bak det vi kunne se rundt oss. Datteren haltet rundt med en krykke. På mitt spørsmål om hun også lagde lakkvarer, svarte hun at Nei, hun var datteren, det var faren hennes som lagde varene. Identiteten hennes var altså å være "datter av".
De hadde ikke kortterminal, og kanskje var det like greit, for da hadde vi vel kjøpt opp hele feriebudsjettet. Det var så fantastisk mange flotte ting der, og det hele ble enda mer spesielt når vi fikk treffe kunstneren og kunne observere hans dårlige helse.
Jeg falt for noe jeg syntes var veldig vakkert og ønsket å ta med meg som en gave (kan jo ikke skrive akkurat hva siden de som skal få gaven leser bloggen!). Mønsteret var enkelt og fint - sakurablader. Passer jo bra nå som vi er midt i kirsebærblomstringen. Spurte ham hvor lang tid han hadde brukt på å lage det. Mønsteret tok en dag å male på, sa han, men på hele jobben med alle lakk-lagene - 1 måneds arbeid. Han hadde også et stort bilde av Fuji-fjellet hengende - det hadde det tatt 1 år å lage.
Virkelig en artig butikk. Får se om vi drar tilbake i morgen, med litt større beholdning med cash, slik at jeg kanskje kan kjøpe 50 års gave til meg selv....
Vi gikk videre på utsiden av vollgraven rundt slottsområdet og kom til den tidligere residensen til Lefcadio Hearn - en gresk-amerikaner som opprinnelig kom til Japan som skribent. Huset som ble vist fram hadde vært hans hjem med hans japanske kone. Ikke store huset, men en ganske rommelig hage rundt det hele. Nok en gang fikk vi utlendingsrabatt.
Det tredje stedet vi besøkte var et gammelt samurai-hus fra 1730. Et stort hus med mange rom, blant annet et omfattende kjøkken. Det var også andre bygg - blant annet med oppbevaring av bærestoler, og også et eget rom for å ta i mot gjester. Og ikke minst - en fin hage, blant annet med en bambuslund. Her fikk vi også halv pris siden vi var utlendinger.
Etter noen timer i slottsområdet tok vi en drosje til en stor elektronikk-sjappe. Jeg trengte nemlig å få kjøpt meg ny ledning for å få overført bilder fra speilreflekskameraet mitt til nettbrettet/Dropbox. En dag skal jeg kanskje blogge litt om det "arbeidet" som ligger bak at jeg faktisk kan få skrevet blogg og ikke minst publisert bilder tatt med kamera på denne turen....
Ledningen jeg hadde med fra Norge (som kosta hele NOK 79.90 hos Teknikmagasinet.se) hadde rett og slett gått i stykker - så det var ikke lenger kontakt mellom kamera og nettbrett.
I butikken løp dama straks avgårde for å lete i hyllene, spurte en annen ansatt til råds og kom med en pakke til meg. Sånn det så ut gjennom plasten, så det helt riktig ut, så jeg betalte og var glad. Angrer på jeg ikke prøvde mikro-USB utgangen for å se om den passa i telefonen (og dermed også nettbrettet)- for det viste seg tilbake på hotellet at det gjorde det IKKE. Dermed må jeg tilbake i morgen for å bytte.... Håper virkelig de har noe som passer til Samsung, ellers har jeg et problem med hva jeg skal gjøre med lagring og systematisering av bilder....
Vi gikk til sentrum fra denne butikken og begynte å lete etter spisested. Endte opp på et typisk japansk sted, hvor vi tok av oss skoene og satt ved et lavt bord. Heldigvis med åpning for føttene ned på gulvet under borde, slik at vi slapp å sitte med føttene oppunder oss.
Vi fikk litt hjelp til bestillingen, etter at de hadde bytta kelner og sendt inn den mest engelsk-kyndige til oss. Endte opp med å bestille krabbe med omulett. Dette ble flambert ved bordet (i tillegg til at det var kokt fra før). Dessuten spiste vi "korokke" - kroketter av forkjellige slag, med innhold av hhv krabbe, gulrot og potet. Skikkelig god mat og et artig sted å spise.
Heldigvis skal vi være her en dag til, for vi har mer å utforske i slottsområdet. Enda flere steder med utlendingsrabatt.
For øvrig er hotellet her, i tillegg til det vi bodde på i går de billigste på turen. Her betaler vi 300 kr natta per rom, og da er det inkludert frokost. Det gjenstår å se hva frokosten består av, men rommet er jo som alt annet vi har bodd på - lite, nett og rent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar