Tungt å dra på jobb i dag. Sliter med Jetlag. Og for dem som tror at det “bare” handler om å være trøtt, så kan jeg informere om at det også innebærer kvalme, svimmelhet, hodepine, dårlig søvn og faktisk dårlig appetitt.
Petra ble etterlatt på kjøkkenet bak en spesialkonstruert “barrikade” mellom kjøkken og stue. Takk til Pappa håndverker. Denne her blir umulig å forsere, Petra! Og til alle som tenker at hun kan hoppe over, - nei, Petra er ikke så god til å hoppe som Carmen, så det skal gå bra.
Inne på kjøkkenet var selvsagt alt fjerna fra kjøkkenbenkene. Og Petra fikk ingen biabed (jeg kjøpte ny i Tøksfors på veien hjem i går). Hun hadde kun hardplastsenga med fleecetepper. Så langt har hun jo heldigvis aldri rørt lister, karmer eller annet fast inventar.
Via webkamera og da jeg kom hjem, kunne jeg konstatere at dagen hadde forløpt uten noen ødeleggelser. Heldigvis.
På kvelden var det tid for fellestrening. Men, hva skulle jeg gjøre med Petra, som jo allerede hadde vært alene hele dagen… Løsningen ble å sette henne igjen hos faren min i leiligheten hans i Sarpsborg. Litt spennende siden Petra er en håndfull. Men, selv om hun er vilter, er hun jo sosialt sett helt ukomplisert, ikke redd for noe.
Dermed dro jeg av gårde på trening med Carmen. Hm. Vi er ganske ute av form, både Carmen og jeg. I dag gjorde hun noe så uvanlig som å knalle et par ganger. Det gjør hun jo normalt sett aldri.
Og styrbarheten kunne selvsagt vært bedre. Men, tatt i betraktning at vi har hatt fri en måned, gikk det vel ikke så verst. Årets første vannapporteringer fikk vi også prøvd oss på.
Tilbake hos faren min kunne han fortelle at han hadde gått tur med Petra. De hadde også vært på besøk og truffet et lite barn, noe som selvsagt gikk helt fint. Herlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar