Husverten vår var så snill å kjøre oss til togstasjonen i dag etter en nydelig frokost. Et hyggelig opphold her på Iwataki So, hvor vi betalte ca 450 kr per natt per rom inkludert frokost og middag. Og fri skyss fram og tilbake til byen. Dvs - på veien kjørte han faktisk via det mest berømte lokale templet her. Og det viste seg at de nettopp i fjor hadde fått bygget en ny port og en lang flott trapp opp til templet. Han kunne fortelle at han hadde laget denne trappa.
I dag var en av de lange reise-etappene. Ca 4,5 times togtur fra Takayama, via Nagoya til Tokyo. Togturen fra Takayama og sørover er kjent som en av Japans vakreste. Det var tydelig at vi etter 20-30 minutter på toget hadde kommet til et varmere område, antagelig ikke så høyt over havet. Her var nemlig sakuraen i full blomst. Et bratt og villt landskap, med fosser, demninger, og dalsider. Grønne fjellvann og små bekker, og masse, masse sakura innimellom cypresser og furuer, - virkelig fargesprakende.
Vi kjørte også gjennom en by med en haug med store hoteller. Et sted som antagelig er bygd opp ifm de berømte "verdens-arv-fjell-landsbyene" som vi altså ikke fikk tid til å dra til. Det får bli på neste tur....
Etter hvert var det slutt på det fantastiske landskapet og utsikten og vi begynte å nærme oss Nagoya. Rundt oss i vogna kunne vi observere, akkurat som på vei opp til Takayama, at det var fullt av utlendinger. Jeg så også en dame som håndskrev dagbok. Eller reisememoarer, kanskje. Og misunte henne ikke blokka og blyanten.
Så veldig mye enklere med nettbrett, da gitt! Nettbrettet mitt må jeg si virkelig har innfridd forventningene. Jeg fikk Samsung Tab 10 til jul, bare et par-tre måneder før vi skulle reise. Og har i grunn blitt veldig godt kjent med det på reisa. Ved å innstallere en App for Blogger, er det veldig enkelt å blogge. En kan sitte, som jeg nå gjør, uten nettkontakt og skrive innlegg, som kan lagres til en senere anledning. Så kan en publisere når en får nettkontakt.
Dette med bilder har for så vidt vært en utfordring å finne ut av. Før vi dro fra Norge brukte jeg masse tid på å prøve å finne ut av hvordan jeg skulle få lagra bilder undeveis, Og hvordan jeg skulle få publisert dem på bloggen. Jeg prøvde i Norge å bruke mikrominnekort. Altså med adapter, slik at jeg tok minnekortadapteren ute av kamera og putta det bittelille minnekortet inn i nettbrettet, men det ble bare masse knot. Alt for smått å holde på med.
Henvendelser til både Samsung (nettbrettet) og Nikon (kameraet) førte ikke nærmere noen løsning. Nei, ingen av dem hadde noen "dings" for å få bildene fra kameraet og over på nettbrettet. Men, Nikon-fyren var i hveret fall lur nok til å henvise meg til å ta kontakt med Foto-Video i Oslo.Og DER fikk jeg endelig hjelp. Han ba meg kontakte Teknikmagasinet.se og spørre om de hadde en ledning som kunne forbinde stor hannkontakt av USB med liten hunnkontakt av USB. Og det hadde de på Teknikmagasinet til 79.90.
Ikke mye jeg betalte, altså, og den gikk jo også i stykker underveis på turen. Heldigvis lot det seg gjøre å få tak i tilsvarende, - her i teknikk-landet Japan. Så, nå kan bildene enkelt overføres via kabel, fra kamera til nettbrettet. Og jeg kan lage egne mapper for hver dato. Selvsagt er det begrensa med lagringskapasitet på brettet, men foreløpig går det bra.
Når det gjelder lagring av bilder, så har jeg oppretta en Dropbox-konto. Når jeg overfører bildene fra kameraet til nettbrettet OG har nettkontakt, overføres bildene automatisk til Dropbox. Dermed burde bildene være trygge i cyberspace hvis jeg skulle ha uflaks og noe skjer med brettet. Så er det også sånn at alle bildene jeg tar med mobiltelefonen automatisk overføres til Dropbox når mobilen har nettkontakt.
Jeg har brukt litt tid underveis på å organisere bildene i Dropbox etter dato, og dette har jeg ikke funnet noen annen måte å gjøre på enn fullstendig manuelt, - ett og ett bilde. Det går altså litt tid på blogg og bilder. Vet likevel at jeg har en stor bildejobb å gjøre når jeg kommer hjem. Redigering og laging av album...
Vel, så langt om blogg og bilder. Vi kom etterhvert fram til Tokyo stasjon og tok en drosje til hotellet. VI har jo etterhvert hatt ganske så mange drosjeturer, og de aller, aller fleste med hyggelige sjåfører. Men, denne karen her viste seg å tilhøre det uhøflige slaget. For det første gjorde han ikke mine til å hjelpe til med bagasjen, bare satt i drosja si og lot oss bakse de store koffertene inn i bagasjerommet. Og adressen rista han på hodet av. Han skjønte ikke romerske bokstaver, sa han, når jeg viste ham adressen til hotellet. Heldigvis fant reisefølget mitt et visittkort fra hotellet, som vi hadde fått sist vi var i Tokyo. VI bor altså på samme sted nå, Villa Fontaine.
Dermed kunne han i alle fall lese adressen, men det gjorde ikke at han skjønte hvor han skulle. Det er en underlig ting dette med adresser i Japan. Ikke en gang drosjesjåfører vet å finne ut av adresser, og det selv om de har GPS. Helst bør du som pasasjer kunne hjelpe til med en forklaring. Vel, noen runder, en ekstra stopp og en forespørsel til en fyr på gata gjorde at sjåføren til slutt fant fram.
Sist vi var på hotellet bodde vi i første etasje. Nå ble vi plassert i 9. etasje. Dermed ingen nettkontakt på rommet, kun i lobbyen.
Vi gav oss ut på vandring for å finne et sted å spise middag. Endte opp på et lite spisested. I det vi kom inn døra, hørte jeg kelneren utbryte litt forferda på japansk "Daijobu kana...kotobaga...?" - Noe sånt som - "Går dette bra mon tro, . med språket..?". Jeg kunne ikke dy meg for å vente noen sekunder med å replissere og sa så på japansk at "daijobu". Det går helt fint!
Så kom menyen, da, - og det er jo litt værre, for lesekunnskapene mine er altså så som så. Men, vi fikk nå bestilt oss noe kylling og drikkevarer og var i grunn fornøyd med serveringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar