Det er litt slitsomt å være turist sammen med SÅ mange andre turister, - det må jeg innrømme. Og vi skulle gjerne bodd litt nærmere sentrum. Men, vi starta friskt i dag med å dra avgårde med lokalbuss, hvor vi måtte skifte buss en gang for å komme oss til den Gyllene Pavillionen, - eller Kinkakuji. Og jammen fant vi fram også!
Tidlig start, så vi var på plass før hordene av turister kom, og kunne beundre reproduksjonen fra 1955 av en 1400-talls bygning. Tre etasjer og hver av etasjene har foskjellig byggestil. Førsteetasje med slottsstil, andre etasje med samurai-hus-stil og tredje etasje med zen-tempel-stil.
Vi fortsatte like friskt og gikk til neste tempel, - 20 minutters spasertur, med litt regn innimellom. Så var vi framme ved Ryoangi - templet med det som sies å være verdens mest berømte zen sten-hage. Det var 15 stener i varierende størrelse i hagen, omgitt av grus raket i et bestemt mønster.
En stor hage omgav selve tempelet, og som ellers den siste uka var det utrolig mye nydelig sakura å se. Spesielt synes jeg de som har hengende grener er flotte! Ellers mange skikkelig gamle og store trær, og ikke minst mose. Også så vi mange, mange hagearbeidere som holdt på med river og andre redskaper og ordnet med små og store detaljer
Både ender og gjess holdt til i dammen. Artig å se litt flere fugler enn vi har gjort så langt.
Vi begav oss til Gion-området for å spise lunsj og brukte litt tid på å finne noe egna. Jeg bestilte donburi - ris med forskjellig på toppen, blant annet den søte omeletten de bruker.
Så var spørsmålet - fler templer eller litt shopping? Været virka litt utrygt, så vi satte i gang med litt shopping. Fant en butikk hvor de solgte den enkle formen for kimono - yukata. Kan kanskje kalles for en japansk morgenkåpe? Som de hadde i både silke og bomull. Tror dama i butikken måtte være fornøyd med handelen da vi gikk, siden vi handla mye til sammen. En kaffekopp ble det også før vi tenkte oss videre til et nytt tempel og hoppa inn i en drosje.
Dette viste seg å bli en meget underlig drosje-tur med en svært uhøflig og rar sjåfør. Da vi sa hvor vi skulle sa han at det var stengt (noe som viste seg å være feil, - det var 1,5 timer til de stengte). Så måtte vi jo ta en rask beslutning, da - og ba om å bli kjørt til et annet område av byen. Han stønna og sukka og rista på hodet og kjørte avgårde. Fikk inntrykk av at han syntes vi var helt håpløse som skulle først ett sted, så et annet sted.
Da vi nærma oss bestemmelsesstedet, sa jeg at han bare kunne slippe oss av. Da hadde han allerede rukket å kjøre inn i en smal gate, og ble skikkelig irritert. Sa noe sånt som at Det kunne du vel sagt litt før! Hm, - du verden! Den første skikkelig uhøflige japaneren jeg har møtt på denne turen. Husker jo at da Mamma og jeg var her i 1991, så var det en gruppe uhøflige japanere vi møtte, - og det var nettopp drosjesjåfører. Men, inntil i dag har denne yrkesgruppa vært like høflige og hyggelige som alle andre.
Det ble litt mer shopping, blant annet i en bokhandel, før vi følte for litt avslapping på hotellet. Middagen på hotellet var bestilt til kl 20. Og middagen var like fantastisk som i går. Selv om vi betaler dyrt for å bå på dette hotellet, får vi i hvertfall veldig bra mat, - det skal de ha!
De elegante kimonokledde damene skred rundt og serverte oss. Alt er jo i små nette serveringsskåler, fat, bokser osv av lakk, keramikk eller porselen. De må virkelig få et hav å vaske opp etter et sånt måltid. Men, nå er jeg på ferie, så betraktninger rundt oppvaskmaskiner og hygiene skal jeg ikke være opptatt av nå...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar