Det er bare helt fantastisk med norsk vår, etter en hel måned med japansk vår! Varme, solfylte dager, nygrønne bjørketrær, diverse blomster, fuglesang og skog og mark - og gode treningskompiser. Bedre kan en jo ikke ha det!
Gjengen skulle møtes til trening kl 12, men et par stykker av oss dro litt før for å lage litt opplegg.
Jeg fikk plassert bilen i sånn noenlunde skygge og lot Carmen være igjen. Så fikk Petra bli med ut for å være med på at vi la ut dummyer.
Dette med å ta med Petra ut på en sånn type aktivitet, er helt nytt. Jeg har jo prøvd flere ganger tidligere, og funnet ut om igjen og om igjen at unghunden min har vært altfor intens til at det har nytta å gjøre noe sånt, uten at det ble bare tull av det,
Jeg kan tenke meg at for folk som har “normalt rolige” (hvis det finnes noe sånt?!) unghunder, kan det sikkert høres veldig rart ut at jeg er fornøyd med Petras innsats i dag. Men, jeg er nøye med å sammenligne med Petra med Petra. Og ikke med idealhunden.
Petra fikk gå løs ved siden av meg, noe “her” og noe “fot”. Treningskompisen hadde en hund løs og en i bånd. Og likevel holdt Petra seg ved bena mine, uten å springe i vei. Noe som er mye bedre enn hva hun har klart før.
Så gikk vi rundt på myra og kasta ut fire områder, med til sammen 20 apporter. Og Petra knalla bare på tre av apportene. Noe som også er uendelig mye bedre enn før. Ja, selvsagt skulle hun ideelt sett ikke ha knalla på noen, jeg vet jo det. Men, jeg sammenligner henne med hvordan hun var for en drøy måned siden. Noe har skjedd med hunden mens hun var på feriekoloni!
Og selv om hun knalla, og også fikk tak i apporten ved et par anledninger, så klarte hun å slippe området og uten problemer bli med videre. Hun virka også helt ferdig med det hele da vi var tilbake på stamplass. Da bare slappa hun av.
Tror jeg kan konstatere at jeg ikke har bygd opp noen høye forventninger på det å apportere hos den hunden, i hvert fall. Selv om det sikkert er fort gjort å endre på….
Petra ble satt i bilen, og bilen flytta inn i bedre skygge. Så kom de andre og elitetreningen var i gang.
Vi hadde altså lagt ut fore områder, og kombinerte å sende hundene dit og kasta markeringer. Ikke så lett for dem å markere når apportene gravde seg ned i myra. Og også vanskelig for hundene å vurdere dybde i kastene, så det ut til.
Carmen hadde noen glimrende markeringer og noen mindre glimrende. Så er det jo litt å jobbe med å komme i gang med samarbeid om styring igjen. Ikke minst må den tobente huske på å r o e ned og puste med magen. Gi hunden tid til å oppfatte signalene…
Timene fløy fort i hyggelig selskap. Jeg var borte og flytta litt på bilen én gang underveis, og lufta Petra litt. Så fikk hun komme bort til gjengen helt på slutten, når vi var ferdig med apporteringen.
Hannhunden i gjengen syntes at Petra var kjempeinteressant på dag 6 i løpetida., men Petra syntes visst at han var litt slitsom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar