Vi har vært klar over i mange dager at det skulle bli dårligere vær denne fredagen, - og Yr holdt helt hva de lovet. Ca 10 grader kaldere enn i går og regn i lufta.
Dermed hadde vi ingen store planer for verken parker eller båtturer, men egna dagen til shopping og det å dra litt rundt med T-bane til forskjellige deler av byen.
Jeg hadde et par ærend som betydde at jeg måtte lete meg fram, blant annet skulle jeg finne en frimerkebutikk. Hadde først lett på google på hotellet, og så fått de i resepsjonen til å lage reiserute for meg. Vi begynner å bli ganske drevne på T-banesystemet, så det gikk greit å finne fram til stasjonen.
Men, som vi har lært etterhvert, er det først når en skal ut av stasjonsområdet og videre at den virkelige letingen begynner. Hvilken av de ørten inngangene skal en ut av, f eks.... Over jorda surra vi litt rundt i forskjellige retninger, men så fikk jeg øye på en politiboks, og da visste jeg vi var redda. Japanske trafikk-konstabler ser en veldig mye av her. Og de fungerer utmerket som lokale veivisere. Så også denne mannen, som fant fram i "telefonkatalogen" av en kartbok han hadde. Og han kunne vise meg i riktig retning, inkludert noen landemerker jeg skulle se etter.
Veldig bra at jeg klarer å lese litt tegn, for dette bortgjemte stedet annonserte ikke akkurat sin eksistens. En helt nøytral bygning, med noen tegn oppe på veggen som jeg gjenkjente som "frimerker": Opp i tredje etasje og vi dumpa inn i noe som minte meg om min barndoms frimerkebutikk i Fukui. Blikkene som møtte oss viste at de ikke akkurat var vant til at utlendinger hadde noen ærend hos dem. Men, jeg fikk det jeg skulle ha, og vi kunne dra videre på vår ekspedisjon.
Nå har vi jo vært ganske så konsekvente med dette med japansk mat underveis. Men, til lunsj i dag gjorde vi noe helt uvanlig - vi gikk på Mc Donalds. Vi hadde nemlig oppdaga at de hadde en spesiell rekeburger - åpenbart tilpassa det japanske markedet. Og det var jo såpass sært og snålt at vi måtte smake. Resultatet? Vel, jeg tror jeg holder en knapp på ordinær burger hvis en først skal på Mc Donalds.
Etter lunsj tenkte vi at vi skulle prøve oss på et museum, men det viste seg at vi hadde uflaks. Vi i var jo SÅ stolte over å ha klart å finne fram til det forholdsvis bortgjemte museet for den kjente japanske tegnsfilmskaperen Hayao Miyazaki. Men, framme viste det seg at det ikke bare var å kjøpe billett ved inngangen. Denne måtte vi faktisk ha kjøpt i forveien - fra Norge! Bomtur, altså...
Så hadde vi en ny bomtur når vi lette oss fram til en vegetarrestaurant som guideboken vår anbefalte. Den var blitt lagt ned i den senere tida. Dermed tok vi T-banen til det berømte Shibuya-området hvor det er helt tett med restauranter og butikker. Faktisk fant vi et digert kjøpesenter hvor to hele etasjer var fylt opp med spisesteder. Det ble sashimi på resefølget mitt og grilla laks på meg. Pluss noe salat av forskjellige slag. Alt sammen smakte veldig godt.
Og noe så sjeldent som hvitvin til maten. Det har jo gått mest i øl her i Japan, både fordi det passer godt til maten, og fordi det er det de har utvalg på. F eks på denne finere restauranten viste drikkekartet kun en type rødvin og en type hvitvin, men diverse slag med øl og sake.
Kelneren var for øvrig av det pratsomme slaget, og fortalte oss om tilbehøret vi fikk til en av salatene. Det var tre typer miso-masse - med ulik lagringstid. Den ene var tre måneder, den andre seks måneder og den tredje var lagret i hele tre år, forklarte han. Årgangs-miso, altså!
Tilbake på hotellet gikk det opp for meg at jeg ikke hadde tatt ett eneste bilde med kameraet hele dagen, kun noen bilder med telefonen. Det er jo litt trælete med kombinasjonen ryggsekk med innpakka kamera, paraply og det å få kamera opp og ned av sekken. Enklere da å fiske mobilen opp av håndveska. I morgen er værmeldingen bedre så da håper jeg på bedre fotovær!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar