Helt greit å være et par netter på samme sted. Og her i Matsue er det masse å se, så vi får fylt dagene.
Første sted ut idag var rett og slett å få tatt ut kontanter. Vi prøvde oss nemlig på stasjonsområdet i går, men fant bare minibank uten noe mulighet for visa-uttak. På turistinformasjonen kunne vi få opplyst at det var en egna automat like i nærheten.
Så var det å oppsøke elektronikk-sjappa på nytt for å få bytta kabelen som ikke passa. Først så det mørkt ut, de fant ikke det jeg trengte. Jeg så for meg at resten av feriebildene kun måtte bevares på minnekort... Men, heldigvis fant de den rette typen etterhvert, så da kan jeg få fortsatt med å få lagt bildene på Dropbox.
Omsider i gang med dagens sight-seeing. Vi dro tilbake til slottsområdet og oppsøkte det historiske museet for Matsue. Her fikk vi noen forklaringer på bakgrunnen for slottet og bebyggelsen rundt. De delte ut båndspiller med øretelefoner - med engelsk tale. Da var det jo enkelt å gå rundt og få forklaringer på alt vi så utstilt.
De hadde for øvrig en artig gavebutikk ved utgangen hvor de blant annet solgte silkeskjerf. En skulle tro at dette var den perfekte gaven å ta med seg hjem, for det veier jo ingenting. Men, det er klart, et fint silkeskjerf kan jo ikke pakkes sammen hvordan som helst, - jeg tror de var et par-tre damer som holdt på med prosjektet. Og det tok laaang tid (Hvis noen har sett filmen "Love actually" fikk jeg litt assosiasjon til R. Atkinsons inpakking av et smykke). Så, den lette, og egentlig ganske lille gaven, ble noe mer voluminøs når den var ferdig innpakka.
Lunsjen ble i dag en av spesialitetene for området - nemlig soba. Nudler av en mer gråaktig type. Jeg valgte en rett med frityrstekte grønnsaker på toppen Det smakte slett ikke verst, selv om jeg var skeptisk på forhånd. Jeg var ikke så begeistra for soba da vi bodde i Japan Sånn har jeg opplevd med flere typer mat her, - jeg liker rett og slett mer nå enn jeg gjorde for 20 år siden, er mindre kresen.
Etter lunsj la vi ut på busstur nordøstover, til Daikon-shima hvor det ligger en pion-hage. Etter å ha reist mye sammen med veldig mange andre mennesker, var det rent underlig å være blant kun en håndfull passasjerer på bussen.
Det er jo for tidlig for pioner å blomstre enda - på friland. Men, i denne hagen hadde de et drivhus fullt av store pioner i diverse farger. Ellers bestod hagen av mose, sten, dammer med karper furutrær, kirsebærtrær og også andre løvtrær. Det hadde helt klart vært finere å se denne hagen litt nærmere sommeren - med alle sine pioner. Men, nå er vi jo på reise på våren, så da må vi ta det vi får av det som blomstrer og gror på denne årstida.
Jeg synes det er så flott med disse mosehagene. Også her hadde de gjort seg flid for å få mosen til å vokse overalt - på stener og røtter. Den dekka alle grøntområder, som et litt ujevnt teppe. Så utrolig mye mer dekorativt enn plen! Gangveiene vi gikk på var belagt med hvite småsten. På mosen var det forbudt å tråkke.
Tilbake i sentrum igjen var vi klare for middag. Faktisk fulgte vi anbefalingen fra et av kartene vi fikk på turistinformasjonen da vi fant fram til spisestedet. Et valg vi ikke angret på. Hvis gårdsdagens servitører omtrent ikke var ferrdig med ungdomsskolen, var dagens servitører langt forbi pensjonsalder. En er tydeligvis aldri verken for ung eller for gammel til å drive spisested.
Jeg har jo som fast oppgave å tyde menyer, - siden mye av det vi får å se på bare står på japansk. Heldigvis var menyen denne gangen skrevet med forholdsvis mange lydtegn, og færre skrifttegn. Så, da kunne selv en på nivå før-skole hva gjelder lesekyndighet også forstå litt.
Vi bestilte rekesalat, grillspyd og tempura. Det må være noe av den beste salaten jeg har spist på lenge. Gulrøtter, paprika og kål som var veldig saftig og sprøtt og nydelige reker.
Grillspydene ble tilberedt på en grill på utsiden av restautanten - så slapp de den kraftige grillosen innendørs. I det hele tatt var det artig å holde øye med de to eldre damene som tok imot bestillinger og serverte. Det virka som det var en veldig tilbakelent og hyggelig atmosfære, - god tone med sine japanske gjester.
En av gjestene satt ved disken og spiste (det fantes sitteplasser ved små bord for to på gulvet, ved sitte-på-gulvet-bord for fire i avlukkede rom og altså ved disken). Den japanske gjesten syntes det var litt artig å prate med oss, og prøvde seg på noen forklaringer på engelsk. Jeg venta litt med å si noe på japansk, men forklarte etterhvert noe om nordlyset i Norge på japansk.
Da opplevde jeg det som jeg husker ofte skjedde da jeg bodde her. Han oppfatta ikke at jeg snakka japansk! Han skjønte hva jeg sa, men trodde nok at han var såpass god i engelsk at han skjønte engelsken min. Dette ble tydelig da han snudde seg til damene bak disken og erklærte at han skulle oversette til dem hva jeg hadde sagt.
Vi hadde bare en kort spasertur tilbake til hotellet. Utrolig praktisk å bo så sentralt! På kvelden brukte vi litt tid på å legge planer for hva vi skal gjøre dagene i Kyoto.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar