To netter i Kyoto var selvsagt altfor lite til å få med oss "alt", men vi kompenserte litt ved å bruke dagen idag, når vi sjekka ut fra hotellet også til denne byen. Etter god frokost og en drosjetur til stasjonen, satte vi nok en gang fra oss koffertene på oppbevaringen og begav oss ut i byen. En artig observasjon på bagasjeoppbevaringen var for øvrig han bak skranken som snakka engelsk til oss når det var spørsmål om når vi skulle hente bagasjen, men fortalte hva det kosta på japansk. Litt usikker på om han trodde at han fortsatt snakka engelsk....
Første tempel i dag var Sanjusangendo. Et langt tempelbygg med 1001 statuer av den budhistiske gudinnen "Kannon". Statuene er laget av japansk cypress-tre og er skikkelig gamle, - fra 12 og 13 hundtretallet.
I dette templet var det en litt annerledes stemning enn i de andre vi har vært i. Her var det tilbedelse og alvor. Ikke lov å ta bilder, og beskjed om at evt kamera ville bli undersøkt ved utgangen (jeg la igjen mitt i en oppbevaringsboks). Ingen bilder fra innsiden, altså, får bare ta med bildene på netthinna. Det imponerende synet av den 120 meter lange bygningen full av 1000 statuer + en kjempestor statue i midten. Alle med forskjellige ansikter, og visstnok ser japanerne etter et ansikt som ligner deres eget eller en slektnings.
Lunsjen i dag ble samme sted som vi spiste igår - på jernbanestasjonen. Jeg repeterte den fantastiske reddik-salaten jeg spiste sist. Grønnsaker er bare fantastisk godt her i landet.
Vi tok en kombinasjon av drosje og lokaltog for å komme oss videre til neste sted - slottet Nijo, blant de aller fineste slottene i Japan. Bygget i 1603, de første par hundre år sete for Shogun. Og fra 1867 keiserens eiendom. Så ble det donert til Kyto by i 1939.
Da vi gikk rundt og så på den store hagen, var det slående at det ikke var samme nitidige hagearbeid som ble utført som på templene vi har vært i. Vi ble enig om at det sikkert var "Parkvesenet" som hadde ansvar, og at det ikke helt ble det samme som om det var templets ansvar.
Ettermiddagen tilbragte vi i handlegatene og ikke minst på det berømte matmarkedet. Her var det nesten som å være i basarene i Kairo - med lukter og synsinntrykk av det absolutt eksotiske slaget. Trang gate med masse, masse folk, så det gikk smått framover. Litt smaksprøver og handling ble det også. Et utrolig spennende sted, og artig å ha fått det med seg.
Kveldens middag ble i kjelleren på jernbanestasjonen. Der var det (som vanlig under store japanske jernbanestasjoner) en enorm mengde med spisesteder. Nok en gang fikk vi et herlig måltid. Jeg bestilte en "set menu" med blant annet grilla ål og salat. Kjempegodt!
Så var det å hente bagasjen fra oppbevaringen. En arbeidsplass med fire ansatte, - med sine oppgaver. En som tok imot bestilling, en annen som skrev ut lapp, en som festa den på bagasjen og en som anbrakte bagasjen i hyllene - og tilsvarende når vi hente bagasjen. Kanskje ikke veldig effektivt sett med norske øyne, men veldig ordentlig og kontrollert.
Vi reiste altså videre til Nara på kvelden, og for første gang tok vi et lokaltog uten plassbestilling. Ikke så lett å få plassert koffertene, så den ene måtte vi rett og slett sette mellom oss og noen seter, sånn at vi okkuperte to seter i tillegg til de vi satt på. Føltes litt ubehagelig når toget var så fullt at andre passasjerer måtte stå, men jeg håpa at vi slapp litt unna på kontoen over "dumme utlendinger": Etter et par stasjoner ble det heldigvis bedre plass, sånn at det var sitteplasser til alle på tross av våre kofferter.
Etter en times tid var vi i Nara og spurte etter hotellet i en butikk på stasjonen. Det gjaldt bare å ta den rette rulletrappa fra stasjonsbygget, så var vi umiddelbart ved hotellet - som altså nærmest lå på jernbanestasjonen.
Et litt annerledes hotell enn de vi hittil har bodd på. I steden for nøkkel fikk vi opplyst en tallkode som vi skulle taste inn på tavla som var festa til døra. Så fikk vi beskjed om at mellom 10 og 15 ville vi ikke få tigang til rommet, for da var det renhold på gang. Det var dessuten et stort fellesbad for hotellets gjester - selvsagt avdelt i en avdeling for kvinner og en for menn (en bader jo naken).Og det var som på de fleste hoteller vi har bodd på - myntvaskeri.
Vel oppe på rommet kunne jeg konstatere at dette må være det minste badet og det minste badekaret jeg har sett noen sinne. Tror det badet kunne fått plass i en hvilken som helst leilighet. Men, er litt usikker på om hvilken som helst person kunne fått plass oppi badekaret!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar