Idag feirer japanerene Buddhas fødselsdag, men vi har vært langt unna det buddhistiske og tilbragt dagen på Ise. Dette må vel kunne kalles det aller helligste i Japan, - de berømte shinto-templene, som i pakt med fornyelsesritualene i Shintoismen rives ned og bygges opp hvert 20. år.
En har rett og slett to tomter liggende ved siden av hverandre og bygger annenhver gang på den ene og den andre. Når det nye er bygget, flyttes guddomene over fra det gamle til det nye. Så kan det gamle rives. Forrige nybygging og innflyttingssermoni skjedde høsten 2013, noe som betyr at de nye templene vi fikk se litt av var ganske så flunkende nye.
Historien rundt dette stedet og bygging, nybygging av templene går 1300 år tilbake i tid, til 700-tallet. Masse tradisjoner, regler og symbolikk, og det innerste av japanerne - i denne mystiske Shinto-relegionen. Lite er nedskrevet og derfor ekstra vanskelig for en utenforstående å få tak i. Men, noe av essensen er at gud er i alt, - blant annet naturen. Fjell, stener, trær, fossefall, dyr, diverse planter, og selvsagt sola, - ja, veldig mye er hellig.
Området har i alt ca 125 shinto-templer, men det er to av de som er hovedtempler. De ligger noen km fra hverandre og har noen andre små templer liggende rundt. Alle disse rives og bygges samtidig, - hvert 20. år. Vi kom ganske nært innpå småtemplene rundt, men hovedtemplene var gjerda inn og vi fikk bare lov å gå inntil gjerdet og kikke over kanten.
Fotografering var ikke tillatt inn mot de hellige tempelområdene, bare godt på utsiden av gjerdet. Dessuten var det ikke lov å spise, drikke, snakke i telefonen, røke osv. I det hele tatt en forventning om at en oppførte seg respektfullt, noe vi selvsagt gjorde.
Stemningen var en helt annen her enn i de kommersialiserte buddhist-templene i Kyoto. Det var ikke mange utlendinger å se, - flest japanere. Og det var alvor og tilbedelse, - ikke noe som inbød til ståk og bråk. Flott å observere japanerne stoppe opp i all travelheten og bråket, og være stille i andektig bønn.
Desto større ble kontrasten når det dukka opp et spansk reisefølge på 6-7 menn, - støyende og vulgære. Snakka og gestikluerte, og jammen var det en av dem som la seg ned ved et av de hellige trærne og til og med daska og slo på det. Jeg tenkte i mitt stille sinn at nå var nok grensa nådd. Og ganske riktig, - kjapt var det en uniformert vakt som kom marsjerende og strengt ba mannen om å reise seg.
Huff, som jeg gremma meg! Følte meg skikkelig flau på europeernes vegne. Tenk å vise så lite respekt og ydmykhet for det andre holder hellig! Nei, det lærte vi som barn når vi vokste opp her, at uansett hva en selv måtte tro på, så skal en vise respekt ovenfor andres tro, og oppføre seg ordentlig når en ferdes på deres hellige steder. Det skulle da bare mangle, - vi er jo gjester her!
Området hadde et imponerende antall enormt store trær, - noen av dem omtrent 1000 år gamle. Her, som andre steder så vi det snodige fenomenet med japansk cypress som vokste sammen med et kinesisk type tre. Visstnok først i en slags symbiose, men så etterhvert overrtok "japaneren" og "kineseren" ble trengt vekk... Hm, - lurer jo på om det var en slags symbolikk her..
Vi tok en enkel lunsjpause mellom tempel nummer 1 og 2 og tok buss til det andre templet. Tok oss også en tur inn i et gågateområde med masse souvenirer og salg av mat. Egentlig hadde vi ambisjoner om også å rekke en tur til den såkalte Perleøya, men innså at det rakk vi ikke, og måtte utsette til neste dag.
Tilbake på jernbanestasjonen "vår" tok vi en tur innom turistinformasjonen for å spørre om tips på spisested. Vi lurte på hva som var typiske retter for dette området. Da fikk vi forklart at det var en type dyrt kjøtt (litt lignende Kobe-biff). Heller spise sushi, fant vi ut, og fikk anbefalt et par sushi-restauranter
Kveldens sushi-restaurant var ikke blant de billigste, men du verden for en matopplevelse! Vi satt ved sushi-bardisken og kokken stod på innsiden. Den utdelte menyen var veldig japansk, så vi sa rett og slett til kokken at han fikk frie tøyler til å lage det han ville til oss. Serveringen fungerte da sånn at kokken satte fram et trefat på disken mellom ham og kunden. På dette trefatet danderte han sylta ingefær (som brukes mellom hver sushi-bit for å rense munnen før ny smak). Så laget han sushi (og litt sashimi til reisefølget mitt) etter som vi spiste opp. Bitene la han på dette trefatet, så løfta kunden det derfra og over på en egen liten skål for å spise den derfra. Vi hadde selvsagt små skåler med soya-saus som vi kunne dyppe bitene i.
Vi spiste og spiste, - selvsagt altfor mye, men det var så utrolig ferskt og godt. Laks, rogn, tunfisk, blekksprut, stekt kamskjell, og faktisk fikk vi også stekt kjøtt (som altså skulle være typisk for området her) på en sushi. Det hele ble avslutta med en slags varm "melkepudding" med sjømat, og en av mine yndlingssuhi: Inarisushi.
Nok et fantastisk japansk måltid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar