I lunsjen i dag, tenkte jeg på noe jeg snakka med en treningskompis om i helgen apropos mitt treningsopplegg med Petra og fremmadsending.
Noe jeg ikke nevnte i bloggen i helgen er at jeg også har prøvd å bryte forventninger ved å legge ut flere oppgaver til henne. MEN, da har jeg erfart at hun blir så forstyrra av tanken på at det ligger mer enn én dummy ute, at det blir bare surr.
Så er det jo noe med det at en ikke skal gå utenom problemene, men gjennom dem. Altså - ikke utelukke å legge ut flere oppgaver, men heller trene henne på å takle at det er flere dummyer lagt ut. Gjerne begynne i det små.
Så, - dette var i tankene mine på dagens lunsj-trening. Dermed tok jeg med meg diverse dummyer og begynte med å trene sitt og bli med forstyrrelser - la ut/kasta diverse ting rundt henne. Neste trinn var å kaste ut/legge ut to forskjellige oppgaver med ca 90 grader mellom. Og det som skjedde var jo at hun taklet det helt fint. Kasta et blikk mot den andre dummyen på vei hjem med dummy, men hun hadde ikke noe problem med å komme hjem og avlevere ordentlig før jeg sendte henne ut på nummer to. Gjennom problemene, altså - ikke utenom!
På ettermiddagen fikk vi i stand fellestrening både for valpene og de voksne. Herlig!
Vi begynte med de små. Bilene var parkert såpass nært at det funka effektivt å ta ut én og én valp. Dagens tema var fremmadsending.
Vi fant oss et godt synlig hjørne på en øy på jordet ca 40 meter fra veien. Så var greia å legge ut og sende valpen, for så å øke avstand, evt legge ut skjult. Her var det litt forskjell på hva de enkelte førerne ønska og hva valpen hadde prøvd før.
Vi rakk to runder per valp, - med to-fire apporter per runde.
Det som var bra var altså at vi kunne være medhjelper for hverandre. Dermed begynte vi med at medhjelper stod der ute og la ned dummy. Så kunne fører flytte seg over på andre siden av veien, sånn at valpen fikk et terrengskifte på vei ut. Evt. be om at medhjelper la ut uten at hunden så det. Til dels prøvde vi også dette med forstyrrelse.
Hovedinntrykket av Petra er at hun har fått en del grunntrening, både på å gå i retningen jeg peker og på å klare å beholde fokus tross forstyrrelse. Hun hadde ikke noe problem med å gå til samme sted også når medhjelper hadde lagt ut uten at hun så. Dessuten gikk det også veldig bra å krysse veien, sånn at hun fikk et terrengskifte å forsere. Kombinasjonen skjult og terrengskifte funka altså, selv om vi aldri har prøvd det før.
Så ble det sånn at hun fikk en ikke planlagt forstyrrelse. Klønete meg skulle levere en dummy til utlegger og var dum nok til å kaste den sånn at den landa midt i ”løypa” akkurat I terrengskiftet valpen etterpå skulle sendes gjennom. Og til alt overmål klarte ikke utlegger å finne dummyen med det samme, så det ble masse leting i buskaset, og selvsagt masse fert.
Jeg tenkte at jeg fikk prøve. Ble jo interessant å se HVOR opphengt Petra ville bli nettopp i terrengskiftet med ferten. Da jeg sendte henne stoppa hun selvsagt opp. Jeg repeterte ”gå”. Hun kikke på meg, og jeg gav nok en kommando. Og ganske kjapt slapp hun området og spant ut til apporten på øya.
Prøvde også at en medhjelper kasta en tennisball som en forstyrrelse litt skrått til siden for oss ute på jordet. Dette var lett som en plett for Petra å ignorere. Hun var ikke det minste i tvil om at hun skulle løpe rett fram til øya, dit jeg pekte.
Det vanskeligste for Petra med disse øvelsene var å klare å forbli ved fot på vei ut til stamplass, og ikke plutselig bykse av gårde ut mot stamplassen og den tredje hundeeieren som stod passiv der og så på. Jeg har jo så vidt sett denne tendensen hos Petra når jeg har trent helt alene med henne også. Når jeg altså har holdt på med å øke og øke avstanden til fremmadsendingen. Da har Petra synes at den siste ”stamplassen” har vært veldig interessant, og har ønska å spurte ut dit (mer enn å spurte tilbake til området med apporten).
Ellers var de fleste grepene og avleveringene veldig fine i dag. Og det ble jeg glad for. Så jo at det for hundene ble et ekstra moment dette at det stod folk ute i terrenget. Helt klart greit å begynne med å trene med ekstra folk før en er flere ekvipasjer som er til stede samtidig i fm apportering.
For meg er det helt utenkelig å skulle trene ”på linje” med så unge valper, selv om jeg vet at noen praktiserer det. Ser ikke hensikten med en så rask progresjon på stressnivået.
Det var for øvrig forskjeller på de tre valpene hva som var utfordringer og hva som var lett for den enkelte. Tror vi alle fikk noen aha-opplevleser og tanker om hva vi bør trene videre på. For min del tenker jeg at det er dette med fot og ro i fot-situasjonen som er viktig for Petra. Og en liten nøtt. Siden hun virker til å bli litt oppjaga og stressa av å måtte gå pent for lenge.
Handler sikkert om noe rundt brudd på forventninger. Samtidig er det ikke tvil om at Petra er ”mye hund” og nok både har et spesielt stor potensial, men også noen ”varsko” hva gjelder å ta det pent og rolig. Litt ekstra for meg å tenke på, tror jeg, sammenligna med de andre.
Ellers er det til ettertanke dette med introduksjon av forstyrrelse. Det mener jeg er veldig viktig å gjøre tidlig. Med Carmen var jeg altfor sent ute med det. Så, med Petra har jeg tatt med (en liten) forstyrrelse nesten fra første stund jeg har trent fremmadsending. F eks. lagt en ball ved benet mitt, sånn at jeg raskt har kunnet tråkke på den hvis hun har vurdert å ta den istedenfor utsendingen.
---
Etter valpene var det de voksnes tur. Vi la ut et par-tre områder. Så gikk vi på linje og kasta for hverandre. Markeringer kombinert med dirigeringer, altså.
Og heldige meg var altså på trening sammen med nettopp de to damene som skulle være hundevakter for meg på min to-dagers jobbreise til Tromsø. Så, da var det bare å flytte hundene over i deres biler og ønske lykke til….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar