Ja, dette ble dagen da treningen ble variert, og vi gjorde ting vi ikke har gjort før.
Ferden gikk til en treningskompis som hadde lagt et blodspor til Petra, - noe Petra aldri hadde prøvd før. Og hun skjønte nok ikke så mye av det, men fulgte sporet sånn tidvis. Og da hun nærma seg sporslutt var hun riktig så konsentrert.
Stor jubel da hun kom fram til pølsebitene og ballen som lå i enden.
Det var for øvrig noen andre hundefolk også til stede i skogen denne dagen. Bl a en dame med en Malle-valp på 4 måneder. Og hun trente noe hun kalte overværsøk - som hun gjorde for både å gi hunden større selvtillit og for å miljøtrene på at det er hyggelig å møte fremmede i skogen.
Det fungerte sånn at vi andre bytta på å være figurant som gjemte oss ute i skogen.
Kanskje dette hadde vært lurt å trene med Carmen når hun var ung og redd for fremmede, - var en tanke som slo meg…..
Videre gikk turen til en lokal kløveråker og trening med Carmen og Cari. Vi gikk på linje og kasta i den høye kløveren. Ikke lett å finne igjen apporten de gangene vi ikke sendte hund.
La ut et område på den ene siden av enga og gikk over på den andre siden og sendte hundene tilbake.
Så var det til slutt Petras tur til en liten test-oppgave på vann. Innimellom må en jo bare prøve noe nytt.
Siden vi hadde så fint område tilgjengelig, fikk jeg lyst til å se om Petra klarte å forsere litt myrvann for å komme seg over på en øy ute i vannet.
Dermed kasta treningskompisen en dummy ut på øya mens Petra satt fot (takk og lov for kobbelet….). Petra og jeg snudde oss og gikk litt unna etter kastet. Så fikk hun søke tennisball i noe kratt.
Tanken var altså brudd på forventninger. MEN, det som er litt utfordrende er at så lenge hun vet om at det finnes flere oppgaver, så kan hun risikere å begynne å lete etter den andre med apporten hun har funnet i munnen.
Og akkurat det gjorde hun denne gangen. Men, heldigvis lå jo dummyen ute på øya, og såpass vanskelig tilgjengelig at hun lot seg overtale til å komme hjem med tennisballen.
Så skulle jeg altså sende henne ut på øya, og det var jo litt spennende om hun huska oppgaven og om hun hadde motivasjon nok til å kjempe for å komme seg ut på øya.
Vel, motivasjonen var det i hvert fall ikke noe i veien med. Men, hun var litt usikker på akkurat hvor den var. Øya var avlang og smal, og jeg har jo ikke noen mulighet til å styre henne enda, selvsagt. Så, det ble litt surr der ute på øya, og da jeg snakka til henne hoppa hun uti vannet og svømte tilbake.
Så, jeg begynte helt på nytt, og sendte henne ut. Da hadde hun skikkelig fin retning, løp rett ned til vannet, svømte rett over og gikk rett på dummyen der ute på øya. Og kom hjem og leverte i hånd.
Ble skikkelig imponert over pågangsmotet hennes. Noe sånt hadde aldri Carmen klart på den alderen. Petra nyter godt av at hun har så høyt mot og ikke lar seg begrense av vanskelig terreng.
Så får jeg vel heller bryte forventninger på en annen måte enn at det finnes en alternativ apport, - ser ut som akkurat det blir for vanskelig for henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar