onsdag 11. september 2013
09.09 Valp- og voksentrening
I dag var jeg på kurs med jobben. Hundene fikk være med begge to i bilen, som stod i parkeringshus. Så dro jeg rett fra jobb til en avtale med en treningskompis i nærheten.
Carmen fikk vente i bilen, mens vi begynte med de to valpene.
Vi gikk fot/pent i bånd til en eng i nærheten. En transportetappe som gikk ganske greit, men det er jo en problemstilling hvor langt en skal gå fot foreløpig. De er for unge til å kunne gå så langt. Bedre med korte strekninger som er riktig, enn at de får lov til å gå feil under fot-kommando.
Mest gå pent i bånd, altså.
Framme testa vi ut fremmadsending med økt avstand. Som jeg skrev i går, - innimellom er det litt moro å teste ut hva som funker.
Vi bytta på å stå på avstand og kaste/legge en dummy i buskas og den andre sendte hund. Så økte vi avstanden og sendte på nytt.
Med Petra funka det kjempefint å øke avstandene første gangen. Men, da jeg gikk enda lenger unna, skjønte hun absolutt ingenting.
Poenget her var at vi forflytta oss nedover en bakke. Og da så hun ikke bestemmelsesstedet, som altså ble skjult på andre siden av bakketoppen. Dermed flytta jeg meg nærmere igjen, og så nærme at hun gjenkjente terrenget.
Tar det til etterretning, og tenker at jeg skal finne noe terreng hjemme som er noe lignende og lage meg områder hun kan lære å gjenkjenne. Og etter hvert øke avstanden.
Vi gikk videre med valpene til et gjengrodd beite. Der fikk de trene sitt og bli etter å ha fått løpt løs litt.
Så fikk Petra ligge i bilen mens det ble en runde med de voksne. Vi gikk rett til beitet med dem. Så ble det nok en gang walkp up med kast og konsekvenser. Bare den som er helt tyst, går pent fot, og stopper når eier stopper, uten å avansere, får lov å hente dummy.
Carmen fikk ikke hente alle, men hun har kommet seg betraktelig siden vi begynte å trene dette. Dessuten imponerer hun stadig med å være svært god til å markere!
På slutten la vi diskret igjen et område, uten at hundene så det og gikk på avstand og sendte. Carmen var kjempeflink på stopp og signaler, men jeg huska nok ikke helt hvor det var, og slapp henne for langt. Dermed måtte hun søke litt større og fant etter hvert dummyen.
En skikkelig fin treningsøkt! Og dagen ble ikke mindre perfekt ved at treningskompisen inviterte til deilig koldtbord til kvelds, - nam!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar