I dag ble en liten repetisjon av gårsdagen. Først ut på jordet med Petra og trene fremmadsending mot øya. I dag økte jeg avstanden litt kjappere enn i går. Antagelig ble det for kjapp progresjon helt mot slutten, for da stoppa hun opp og lurte på om hun skulle videre ut.
Også i dag ble det 220 meter. Og, ja, jeg HAR avstandsmåler, så jeg vet at hun faktisk gikk så langt.
Med Petra i bur inne, var det å møte treningskompisene på samme jorde som i går. I dag var vi fire ekvipasjer - to elitehunder og to åpenklassehunder.
Vi begynte med å legge ut et område som var ganske så høyt opp på jordet, sånn at når vi sendte dem over bekken etter hvert måtte de fortsette langt oppover.
Et område ved et stort tre ved bekken ble det også. Og så ble det skutt ut med dummy-launcher over ”haugen” på det jordet vi befant oss. Og til slutt et lite nærsøkeområde med tennisball, hvor det også ble skutt ned i bakken.
Så kunne vi sette oss på sekken og bryte hundenes forventning om at det umiddelbart skulle skje noe.
Carmen hadde et par mislykkede markeringer med terrengskifte. Tydelig at hun fant på andre ting (spise bæsj) når det ble for vanskelig for henne. Så da måtte vi gjøre det litt enklere.
Men, på utsendingene til områdene var hun kjempeflink. Ikke minst de som var langt opp på jordet på den andre siden av bekken.
Hun hadde også oppgaven å finne den siste tennisballen i nærsøkeområdet hvor hun virkelig måtte søke og lete lenge. Gull da, når hunden til slutt finner!
--
Etter tre fine timer på jordet var det tid for meg å snu nesa sørover til bursdagsselskap hos tantebarnet. Presangen fra tante var som vanlig en opplevelse. Nå kan vi begge glede oss til teatertur i oktober.
Hundene fikk stort sett ligge i bilen, med små turer ut. Men, Petra fikk faktisk være med litt inn (når husets katt var ute). Og der koste hun seg med å ligge i fanget mitt mens tantebarnet klødde henne på magen. Litt enklere med barn for Petra enn det er for Carmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar