15.09 Sitt og bli

Ja, konklusjonen etter gårsdagens prøve er at elitehunden Carmen trenger trening på noe så banalt som sitt og bli. Jeg har vel ikke tatt alle Carmens hopp og sprett og elektrisitet helt på alvor, kanskje. En plan for ettermiddagens trening, altså…

Men, først fikk Petra og søster Taiga rase rundt i Taigas hage og kose seg med å være gale søstre. Det går en kule varmt, men det er omtrent like voldsomme begge to. Og det blir sjelden noe lyd av det, de bare løper rundt og bryter litt.

Med valpene slitne og gode, kunne de få vente i bilene mens vi altså tok med de voksne ut på det nytreska gigantjordet til trening. Faktisk er det bare et lite område rundt en øy som ikke er treska på det store jordet nå. Og vi krysser fingre og poter for at de heller ikke i år høstpløyer der!

Vi begynte med å lage en drive, bytta på å gå ute i hogstfeltet og hæppa og kaste. Det gikk fint så lenge Carmen satt hos meg og makkeren min var ute i feltet. Men, da det ble min tur, gikk det ikke særlig bra verken å ha Carmen sittende på stamplass (hun pep, kunne Eva fortelle), eller å ha henne med ut. Ble for mye for henne.

Vel, uansett gikk vi videre til walk up med kast av hhv tennisball og hårballer. For Carmen var det absolutt mest fristende med tennisballkasteren. Men, for Wilma var det hårballene som trigga mest. Dermed kasta vi det mest fristende for den andre hunden. Av og til måtte vi selv ut og hente, siden hunden ikke gikk bra nok fot. Vi avslutta med at det ble lagt ut et par dummyer på en liten øy uten at hundene så det.

Etter en liten kaffepause på sekken var det tid for fremmadsending og stopp. Først kasta jeg en markering ut på jordet for Wilma. Hun ble sendt på fremmadsending på øya først, og fikk så ta markeringen.
Tilsvarende oppgave for Carmen, bortsett fra at markeringen gikk inne i noe buskas i videre linje ift der jeg stoppa henne ved siden av øya. Hun stoppa vakkert og søkte på øya. Så sendte jeg henne på den lange markeringen. Stoppa henne fordi hun kom litt for langt til siden. Så mista jeg henne av syne, men i det jeg blåste innkalling kom hun med dummyen. Var litt redd for at hun skulle ha begitt seg av gårde inn i feltet.

Vi avslutta med søk i feltet der vi hadde gått drive. Fikk et par sjanser til å få Carmen til å søke i et avgrensa område. Sendte på gå, stopp og søk og ikke bare fritt søk. Veldig fornøyd med det!

Ellers var det massevis av situasjoner på/rundt sekken med mulighet for å innprente sitt og bli for Carmen. F. eks. er det sånn at selv om treningskompisen skryter uhemma av sin hund og gir den godbiter, så får man faktisk ikke lov å bryte sitt og bli. Det er heller ikke lov å undersøke diverse dummyer som ligger spredt utover bakken når man har fått beskjed om å sitte.

En bra treningsøkt!

Etterpå tok jeg meg en tur på jordet på egen hånd med Carmen og Petra. De fikk løpe løs og leke med hverandre. Kjente på følelsen av å ha to hunder, som nå nærmer seg å være såpass jevnstore at jeg ikke behøver å stå med hjertet i halsen når de er løse sammen. Petra veier nå 18 kg, og er ikke så langt unna Carmens 24-25. Og som tidligere nevnt er de nesten like høye.

Ja, jeg har vel nevnt det før - det er SÅ hyggelig å ha to hunder!

For øvrig begynte det å regne, og kameraet fikk være igjen i bilen. Noen dårlige mobilbilder ble det av høstfargene - må komme tilbake en dag med bedre lys og få til noen høstbilder av de fine frøknene.