Fire valper fra kullet skulle testes i dag. Og siden alle de andre hadde det travelt, måtte Petra vente helt til sist.
Det overordna inntrykket jeg sitter igjen med er fire ganske så forskjellige valper, som hadde sine ulike styrker og svakheter. Men, jeg skal være forsiktig med å uttale meg om andres hunder, så i det følgende konsentrerer jeg meg om hva Petra gjorde på testen.
Denne Fågelhundens Arbeids Test - FART- er altså noe oppdretterene mine har utvikla og som de bruker aktivt i sitt avlsarbeid. Og også tilbyr til andre som ønsker å få testa fuglehunden sin.
Den såkalte FART 1 gjennomføres når hunden er ca 7 måneder, da uten skremsel (sleden). Så gjennomføres FART 2 når hunden er ca 17 måneder. Testen Petra var med på i dag var FART 1. FART 1 består av 4 deler; *Samspill med testleder, *Inngjerdingen, *Gropen og *Blekkspruten. For FART 2 kommer i tillegg ”Sleden”.
Følgende trekk hos hunden bedømmes i FART 2:
Tilgjengelighet
Jaktkamplyst
Sosial kamplyst
Hardhet
Mot
Skarphet
Forsvarslyst
Nervekonstitusjon
De siste punktene ble jo ikke testet i dag, som vi hadde FART I.
Nedenfor beskriver jeg testen generelt, og med noen tilleggskommentarer om hva Petra gjorde.
Samspill med testleder
Testleder tar hunden med seg i kobbel og tester om den vil være med en fremmed. Her er testlederen nøytral. Momentene Tilgjengelighet Kontakt og Tilgjengelighet Följsamhet blir bedømt. Petra fikk hhv ”Frimodig balansert” og ”Positivt följsam”.
Petra fulgte altså greit med Karina.
Deretter tar testleder kontakt med hunden, er ”innbydende”, og går på nytt bortover. Momentet Tilgjengelighet Följsamhet” blir bedømt på nytt. Her fikk Petra ”Svarer balansert”.
Petra tok fantastisk fint kontakt med Karina. Karina kommenterte etterpå at det var sjelden å se en valp som var så kontaktsøkende mot en fremmed. I tillegg var hun lugn og oppmerksom, altså ingen hysterisk hilsing.
Videre håndterer testleder hunden - altså tar på ryggen, ser på tennene og løfter på bena. Momentet Tilgjengelighet Håndtering blir bedømt. Her fikk også Petra ”Svarer balansert”.
Petra logra med lugn hale og syntes det var helt greit å bli tatt på, veldig trygg og rolig, altså.
For øvrig ble også momentet Sosial aggresjon bedømt, Petra hadde selvsagt ”Ingen aggresjon”.
Inngjerdingen
Så går turen opp i skogen til inngjerdingen. Et slags stort bur uten tak, og med 3 innganger. Oppi denne kaster testleder dummyer.
På første kastet er det åpent på tre steder i inngjerdingen. En stor åpning, en liten åpning og også en netting som er mulig å forsere.
Her blir følgende protokollført: Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet, samt Miljøpåvirkning. Og Byttehåndtering - Griperfunksjon og Bytteinteresse - Beholderfunksjon.
De fleste hunder velger først å gå gjennom den største luka, MEN i den største luka er det en terskel på bakken. Og nettopp denne terskelen kan være verre for noen hunder å forsere enn en mindre åpning.
På det første kastet, når altså alle dørene var åpne, løp Petra ganske greit fram til inngjerdingen og gikk inn den største luka. Hun bar for øvrig de (for henne) store dummyene litt sleivete testen gjennom - i den ene enden, sånn at hun fikk dårlig grep, og mista dem på vei hjem fra inngjerdingen.
Hun ble bedømt med ”Finner strukturert inngang” og ”Ingen miljøpåvirkning”. Dessuten ble hun bedømt med ”Griper i enden på gjenstanden” og ”Holder fast”.
Ny bedømning etter å ha lukket den luka hunden velger å gå gjennom. Og følgende bedømmes: Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet, samt Byttehåndtering - Griperfunksjon og Bytteinteresse - Beholderfunksjon. Og også Miljøpåvirkning. I tillegg blir også momentet Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet bedømt mtp at den store luka er stengt. Altså hvordan de tar seg ut.
Siden Petra tok den største luka på første dummyen, var det denne som ble lukka.
I motsetning til da de tre første hundene gikk testen, hadde det begynt å blåse en del da det var Petras tur. Og det gikk opp for meg at den lille hunden min aldri tidligere har sett høstløv virvle rundt, eller småkvister og ikke minst kongler falle ned fra trærne. Hun ble veldig opphengt i det som blåste og bevega seg oppe i skogen. Og var i grunn mer interessert i det enn i inngjerdingen. Særlig når hun løp fram og ikke umiddelbart fant en inngang.
Jeg prøvde å sende henne på nytt et par ganger, og akkurat da vi lurte på om jeg skulle kalle henne hjem og prøve igjen, så tok hun en ny sveip bort til inngjerdingen og fant den lille luka.
Her ble bedømningen ”Ustrukturert start med økende konsentrasjon. Finner inngang” og ”Ingen miljøpåvirkning”. Også fikk hun på nytt ”Griper i enden på gjenstanden” og ”Holder fast”.
Hun løp ut samme sted som hun kom inn, - gjennom den lille luka, og ble bedømt med ”Finner strukturert utgang”.
Så blir det enda vanskeligere når to av tre luker er lukket. De tidligere nevnte momentene blir på nytt bedømt.
Petra ble på nytt veldig opptatt av skogen. Hun var noen runder rundt inngjerdingen, og skjønte jo åpenbart at dummyen lå der inne, men mista fort konsentrasjonen. Til slutt hjalp Håken henne med å løfte litt på nettingen. Hun krøp forsiktig inn. Siden hun måtte ha hjelp ble det begrenset med bedømming på dette. Hun fikk ”Mister interessen” og 3x ”Kan ikke bedømmes”.
Til slutt blir de to lukene åpnet igjen. Flere av hundene velger da en annen inn- og utgang enn den største luka, kanskje fordi det ferskeste minnet er fra en av de mindre lukene.
Petra løp inn og ut gjennom den største åpningen her.
Petra overaska meg ved å være superstadig ved fot. Ikke tale om at hun løp av gårde før jeg gav henne kommandoen. Det gjaldt samtlige kast. Avleveringene var ganske greie, - litt æresrunder, men jeg fikk dem pent i hånd. Og hun satte seg lugnt og pent etter avlevering. Til dels la hun seg også ned. Og da vi stod og førte protokoll la hun seg også ned, - hun var i det hele tatt veldig lugn og fin.
Blekkspruten
Denne delen består av en såkalt blekksprut. En slags snodig ”tøydokke” (med fast kropp og lange frynser til armer) som blir festa til ei line i en motor, og lina blir strekt ut langs veien.
Hund og eier står på kanten av veien, slik at blekkspruten beveger seg forbi rett foran dem, fra et stykke til høyre for dem, forbi, og videre et stykke mot venstre.
Lina blir surret inn i stort tempo, slik at blekkspruten kommer farende forbi, og hunden skal få forfølge byttet i kobbelets lengde og etter hvert kobles løs. Så er det altså interessant å se om hunden tør å apportere dette helt nye byttet, de færreste har vel sett noe lignende.
Her blir følgende bedømt: Oppdagelsesevne - registrering av bevegelse og lyd, Bytteinteresse - etterfølgerfunksjon, Bytteinteresse - kontaktevne, uidentifisert bytte, Byttehåndtering - griperfunksjon, Byttehåndtering - bærefunksjon og Byttehåndtering - under bæring.
Petra var veldig oppmerksom og gikk fram i kobbelets lengde. Men, da jeg kneppa av kobbelet ble hun lydig (?!) stående og vente på kommando. På mitt ”gå” spurta hun fram og tok fint med seg blekkspruten hjem.
Bedømmingen ble at hun oppdaget hendelsen ”Når linen ble strukket”. Videre fikk hun ”Meget rask, kraftfull”, ”Umiddelbar nærkontakt”, ”Griper balansert, taksering”, ”Bærer balansert uten å miste”, ”Tilpasset grep”.
Så viser testleder blekkspruten og rister den litt foran hunden, før den legges ut på nytt. Byttehåndtering - minnefunksjon blir bedømt.
Petra var interessert uten å ta av, og fulgte intenst med på hvor Karina la fra seg apporten. Her fikk hun ”Fokuserer uavbrutt på gjemmestedet”.
Så blir det hele gjentatt, men denne gangen holder testleder igjen lina slik at hunden får motstand. Følgende blir bedømt: Bytteinteresse - etterfølgerfunksjon, Bytteinteresse - kontaktevne, identifisert bytte, Byttehåndtering - griperfunksjon, Bytteinteresse - beholderfunksjon ved byttemotstand og Byttehåndtering - etter byttemotstand.
Med motstand kan noen hunder miste selvtilliten og slippe byttet, mens andre trigges, og kan filleriste for å avlive blekkspruten. Eller gjøre det ønskelige, nemlig bestemt og rolig kjempe inn den gjenstridige apporten og levere til fører.
Denne delen av testen kan si en del om hvordan hunden vil kunne håndtere en skadeskutt fugl. Viktig å tenke på når en trener med vilt at en tar hensyn til både vekt, volum og terrengets vanskelighetsgrad, slik at en ikke har progresjon på mer enn én ting av gangen.
Petra løp fram i kobbelets lengde da blekkspruten fór forbi. Som første gangen måtte hun også nå få kommando, før hun løp etter. Hun kjempa hjem det gjenstridige byttet på en veldig fin måte, uten noe risting. Jeg var spesielt fornøyd med at hun var så lugn etter avlevering. Bare satt pent foran meg og gjorde ingen forsøk på å kaste seg etter det interessante byttet. Jeg kunne legge fra meg blekkspruten på bakken og koble henne uten noe ”styr”.
Og bedømmingen ble ”Meget rask, kraftfull”, ”Umiddelbar nærkontakt”, ”Griper balansert, rasjonelt”, ”Mister, flere gjengrep, konstant intensitet” og ”Balansert grep”.
Gropen
Turen går videre i skogen, til den såkalte gropen - et hull i bakken hvor det er satt ned en bøtte, med granbar over. Det blir brukt en liten dummy. Denne delen av testen er det som kommer nærmest en vurdering av hvor god hunden er på å apportere.
Først blir dummyen kasta i området (altså ikke ned i gropen) og hunden får apportere.
Følgende momenter bedømmes: Bytteinteresse - oppleterfunksjon, Byttehåndtering og Bytteinteresse - beholderfunksjon mot fører.
Petra har jo ikke akkurat noen trening på å markere, så hun løp for langt ut og søkte litt vidt, men fant den etter hvert. Hun hadde litt tendens til å ville beholde den kule lille dummyen, men leverte etter hvert.
Bedømmingen ble: ”Intensiv med innslag av rasjonalitet, stort søk”, ”Bærer balansert” og ”Kan lett lokkes til føreren, viser beholdervilje i sluttfasen”
I andre runde gjemmer testleder den lille dummyen i gropen under granbaret, og de samme momentene bedømmes på nytt.
Petra fulgte intenst med på hva Håkan drev med der ute. Og hun var ganske så direkte på rett sted og fant kjapt dummyen. Nå avleverte hun bedre.
Bedømmingen ble ”Intensiv i relevant område. Rasjonell”, ”Bærer balansert” og ”Bærer frimodig til føreren”.
I siste runden kaster testleder dummyen, men plukker den opp igjen. Hunden får søke i det tomme området, og etter en stund kastes dummyen ut mens hunden ser en annen vei, så den får funn. Interessant hvor intenst de søker, hvor lenge og om de holder seg i området eller begynner å springe stort. Hvor bra følger hunden opp vitring?
Her var Petra helt fantastisk! Hun søkte og søkte og søkte i riktig område. Jeg telte til fire ganger hun stakk hodet ned i bøtta. Og hun holdt seg på få kvadratmeter og lette. Det var faktisk ikke så lett for Håkan å få kasta ut dummyen ubemerka, siden hun var så nært. Da han til slutt kasta, oppserverte hun at han bevega seg, uten at hun så dummyen. Så da kom hun først fykende tilbake til oss og lurte på hva han drev med. Så løp hun tilbake til området og fant dummy og kom hjem.
Bedømmingen ble: ”Økende intensitet i relevant område. Strukturert og rasjonell”, ”Bærer balansert” og ”Bærer frimodig til føreren”.
Miljøpåvirkning blir bedømt samlet for denne posten. Og her fikk Petra ”Henter uten å nøle”.
LydLyd blir bedømt med egne karakterer. Her vurderes Kampbjeff og piping under forskjellige deler av momentet: Ved sosial kontakt, I forventing av bytteaktivitet, Under bytteaktivitet og Ved passivitet.
Petra var som vanlig helt tyst, og fikk ”Ingen kampbjeff” og ”Ingen pip eller sutring”.
Nervekonstitusjon
Det gjøres også en samlet vurdering av nervekonstitusjon: Stressnivå under passivitet og Stressnivå under aktivitet.
Her fikk Petra"Direkte tilpasning eller hviletilstand” og “Tilpasset stresspåslag”.
Ting og ta med seg
Ja, oppdretterne mine var kjempefornøyd med det de så, - både hundens egenskaper og også hvordan jeg har håndtert henne. Hun har unektelig en fantastisk av-og-på-knapp
.
Jeg ble anbefalt å være forsiktig med å være med på noe fellestrening, jobbe med henne alene, eller evt sammen med kjente hunder. Og fortsette med det jeg allerede har gjort en del av - trene ro. Sette navn på det hunden allerede gjør - “sitt” og være lugn når hun sitter mot meg med blikkontakt.
Litt tips til markeringstrening for å unngå store søk. Tenke seg en korridor som hunden skal få lete i. Og kommer den utenfor der, - kalle hjem og gjøre øvelsen på nytt.
Kanskje ta henne med ut i høstløvet og la henne løpe, - finne ut at fallende løv faktisk er ganske uinteressant.
Jobbe med å bryte forventning, - vende bort etter kast.
Men, i grunn fikk jeg ikke beskjed om å gjøre noe annerledes eller at vi hadde noen spesielle problemer som måtte jobbes med. At de hadde så lite å si betydde at det de så var veldig bra, fikk jeg beskjed om.
Egne refleksjoner
Jeg ble positivt overaska over at hun var så stadig og lugn ved fot. Hadde trodd hun ville løpe av gårde så fort jeg kobla løs.
Ble glad over at hun var tyst, at hun slappa så fint av mellom øvelsene, at hun var veldig håndterbar og også så kontaktsøkende. Litt skuffa over at hun ble så ukonsentrert ved inngjerdingen. Og veldig stolt over at hun søkte så fantastisk bra.
Hun har jo et svært livlig temperament den lille. Også er hun veldig valp i hodet, så konsentrasjonsevnen er ikke så stor.
Er veldig fornøyd med både at jeg fikk kredit av oppdretterne for mitt fokus på ro OG at det helt åpenbart har funka. Så, for skeptikere som synes jeg er litt VEL fokusert på ro, - dette har altså vist seg å være helt nødvendig med min valp. Og noe som helt tydelig har gitt masse uttelling.
Ellers tenker jeg det samme som jeg har tenkt hele tiden, - at jeg har fått en fantastisk hund!!
----
Alle andre hadde jo reist når det var min tur til å gå med Petra, så kreativiteten måtte tas fram for å få til å filme og fotografere. Ville jo gjerne feste også Petra, og ikke bare kullsøsken til filmen.
Også var det sent på ettermiddagen før vi kom oss videre. Ferden gikk til Lilla Träskaten og Jill og Peter Ranryd. Det var nemlig hos dem søndagens B-prøve skulle være, og jeg hadde altså bestilt overnatting der.
Rakk en kjapp treningsøkt med Carmen før det ble mørkt. Og så ble kvelden brukt til å skrive blogg fra dagens inntrykk etter FART-testen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar