28.09 Fellestrening på Ås

Siden jeg visste det ville bli noen timer for Petra å være alene mens jeg trente Carmen, ble formiddagen brukt på Petra.

Jeg hadde bestemt meg for å teste ut skikkelig lange fremmadsendinger.

Og du verden så fornøyd jeg ble med lille rampegullet i dag etter å ha "knekt koden" på hvordan trene lange fremmadsendinger. Gåten var Hvordan kombinere brutte forventninger med at hun faktisk skal kunne huske? Alt må jo være Calmness leads to reward med intense Petra.... Jeg HAR nemlig prøvd å gå litt fot, sitt og bli osv., men da viser hele kroppsspråket hennes at hun KUN tenker på den dummyen vi har lagt ut....

Så har jeg prøvd å legge ut mer enn én oppgave, men da har hun blitt så forstyrret av vissheten om at det finnes flere apporter at det har blitt mye surr av det også.

Derfor den nye ”time-out-metoden”, - altså .

Brukte en øy på jordet og begynte med 40 meters avstand. Satte meg på bakken med Petra i fanget i ca 5 minutter med ryggen til dummyen. Hun krølla seg sammen og slappa av. Så gikk vi tilbake til øya, la ut, fot ut på jordet og økte 30 meter til. Ny time out i fanget mitt. Enda 30 meter lenger ut osv. Til slutt løp hun 220 meter ut, perfekt opptak og grep, rett hjem og leverte i hånd.

Du verden - jeg er imponert over at hun så lett som bare det klarte en så stor avstand. Det klarte ikke Carmen på tilsvarende alder, tror jeg. Samtidig trente jeg nok ikke Carmen på samme måte.

Petra var trøtt og fornøyd etter treningen, og jeg kunne legge henne i buret med god samvittighet. De gangene jeg kasta et blikk på webkameraet på mobilen, kunne jeg konstatere at hun sov.

 

 

 

Vel, så var det Carmens tur, da. Veldig kjekt å arrangere trening i nabolaget, og få treningskompisene til å komme til meg på trening.

Vi var fem ekvipasjer i dag og hadde fått lov å låne et fint område av en lokal bonde. Gangavstand fra meg.

Vi begynte med å legge ut et par områder i fm bekken som går nede i bunnen av jordet. Så var det en liten pause på sekken for å høre hva folk ønska av treningen.

Det kan jo være en utfordring når en møtes til fellestrening å finne en måte å gjennomføre på som alle er fornøyd med. Men, det viste seg at i dag passa det greit at vi to med elitehunder var litt mer passive enn de med åpen klasse hunder. Dermed ble jeg kaster mens den andre eliteføreren styrte linja. Og vi trente markeringer over terrengskifte, og hvor førerne flytta seg lenger og lenger unna.

Fin trening for Carmen å måtte forholde seg rolig fot hos meg mens jeg kasta til de andre. Om en hund begynte å søke for vidt, så kommuniserte jeg med fører og gikk og plukka opp dummyen.

Etter hvert fikk også Carmen noen markeringer, og ble dessuten sendt på dirigeringene.

En grei økt med Carmen, og ikke minst veldig sosialt og hyggelig. MEN, det er nok rampegullet som blir stående som stjerna etter denne dagen…

For øvrig ble det en sykkeltur med Carmen til slutt denne dagen.