Ja, dagslyset forsvinner ubønnhørlig tidligere for hver uke som går. Så i kveld var det siste ordinære jakttrening med gjengen før vinteren.
Så må det bli type jaktlydighetstrening på hverdagene framover. Og vi må spare jakttreningen til helgene, når vi har nok lys. Og håpe på så lite snø som mulig, sånn at en kan trene vinteren gjennom.
Nok en gang gikk turen til Maridalen, og jeg dro litt tidlig, så jeg fikk gått litt i skogen med Petra først. Det ble litt enkel fot og sitt og bli trening.
Så var vi i gang med kveldens elitetrening som bestod av markeringer og dirigeringer og en avsluttende drive hvor hundene ikke skulle hente noe fra driven etterpå. Vi har jo erfart at EK-prøver ofte legges opp slik, så da er det selvsagt viktig å trene hundene på det de kan komme til å møte på prøve.
Kveldens ansvarlige oppfordra oss til å telle til 20 før vi sendte hunden på en markering. Og dette fikk meg til å tenke på noe Gjøtterud snakka om etter jaktprøven i Trondheim, - nemlig at det IKKE er en fordel at hunden spikrer blikket til apportens nedslagssted. Både fordi dette er stressende - hunden har én tanke i hodet, nemlig en stor forventning om å hente akkurat DEN apporten. Dessuten kan det være forstyrrende i de tilfellene hunden faktisk bør huske mer enn én apport.
Og én ting til han sa - den tobente markerer faktisk bedre om en gjentatte ganger flytter blikket, for så igjen å feste blikket til nedslagsfeltet. Dette betyr altså at om hunden ETTER å ha markert, flytter blikket og ser på fører for å få lov til å hente, så er det slett ingen katastrofe. Er det en hund som er god til å markere, så vet den akkurat hvor den skal likevel. MEN, det er selvsagt en fordel at den holder blikket der ute lenge nok til faktisk å ha markert.
Vel, i hvert fall funka det fint for Carmen at jeg telte til 20, så ut som det virka avstressende. Og heldigvis markerte hun bedre enn sist vi trente her.
De tre dirigeringene var vanskelige, men syntes det gikk sånn passe greit med Carmen. På én av dem gav jeg opp første gangen, og sendte om igjen litt senere. Det var rester av et gammelt fuglelik ute på jordet som tok frøknas konsentrasjon en periode.
Etter driven skulle hundene som sagt ikke hente fra der driveren hadde gått. Derimot snudde vi oss 180 grader rundt og sendte motsatt vei.
En skikkelig fin treningsøkt og ganske så vemodig at vi ikke får hatt denne type trening igjen før til våren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar