Tid for utstilling igjen. Tro det eller ei, men i år har jeg vært oftere del av ekvipasje på utstilling, enn på jaktprøve. Med denne utstillingen har jeg stilt hver av hundene mine to ganger. Til sammenligning har jeg vært på tre jaktprøver.
Vel, i dag var det altså valpeshow med Petra i Drøbak. Ikke så langt å kjøre, for en gangs skyld…
Framme på plassen tok jeg ut stoffburet og både Carmen og Petra fikk ligge inni det mens vi ventet på tur. Så fikk også Petra bli med ut og trene litt på å stå og løpe.
Jeg tenkte litt på at da Carmen var liten tok jeg henne aldri med på valpeshow. Av den enkle grunn at hun var så redd for fremmede at det var helt utenkelig å skulle utsette henne for noe sånt. Med Petra er det helt uproblematisk. Hun observerte nysgjerrig alt rundt henne, - masse med fremmede folk og hunder. Samtidig hadde hun ikke noe ønske om å skulle bort og hilse. Hun lå avslappa ved bena mine.
Det var kun to labradorvalper, Petra i 6-9 måneders gruppa og den andre var i 4-6 måneders gruppa.
Petra oppførte seg helt eksemplarisk i ringen. Hun løp vakkert rundt, med fokus på meg. Stod pent og så på meg. Så kan en jo lure på - hvordan lot hun seg håndtere av dommeren? Var bittet hennes bra? Ja, si det - det fikk jeg ikke svar på, for dommeren TOK NEMLIG IKKE PÅ HENNE I DET HELE TATT!
Synd! Nettopp håndtering av en fremmed person er jo noe av det jeg betaler for og er ute etter når jeg stiller på et valpeshow.
Nå vet jeg jo at både bittet og tilgjengeligheten til Petra er bra, men likevel. … Fikk et forslag på FB om at det kunne skyldes en forglemmelse at dommeren ikke kjente på henne. Ja, jeg vil jo gjerne tro det, for alternativet er ikke noe hyggelig. Nemlig at en jaktlabb gadd han ikke bruke noe ekstra tid på…
Uansett hva som lå bak. Hvis det blir sånn at vi stiller på flere valpeshow, skal jeg ved neste anledning sørge for å minne en evt glemsk dommer på hva som inngår i det jeg har betalt for.
Her er for øvrig kritikken fra dommer Kurt Espeland: ” 7 mnd. God type og størrelse. Trenger å legge seg ut i kroppen og bli litt kraftfullere. Godt hode, god hals, aning buet over lenden, men likevel gode bevegelser fra siden. Noe smalt bygget, stram beinstamme. Trivelig temperament”.
Vel, på hjemveien kom jeg over et felt med solsikker. Måtte jo bare ut og ha en liten fotograferingsøkt!
Så var det å ta en tur til jordet ”mitt” hjemme, som endelig er i ferd med å bli treska. Jeg fikk parkert like ved, sånn at jeg kunne ta ut én hund av gangen. Begynte med Petra og prøvde ut fremmadsending mot øya. Noe jeg har venta lenge på å få prøve, men altså har måttet vente til kornet var borte.
Konstaterte at dette gikk bedre med dummy enn med ball, fordi det ble for mye lekeatferd med tennisballen, før hun kom helt inn og avleverte.
Så avslutta jeg med en sitt og bli øvelse. Noe som i grunn var en veldig grei utnyttelse av tida med to hunder. Jeg lagde nemlig noen dirigeringsoppgaver til Carmen, kombinert med at Petra fikk trene sitt og bli. Kasta ut et par dummyer og en tennisball rundt øya.
Joda, lille frøken gul syntes det var veldig interessant det jeg drev med. Men, hun klarte å holde seg i skinnet og la være å knalle. Ja, hun fremsto faktisk som ganske lugn der hun satt.
Og det var ikke noe problem for henne at jeg snudde og hun fikk gå fot et stykke vekk fra apportene.
Med Petra i bilen var det Carmens tur til å få disse enkle dirigeringsøvelsene. Jeg kombinerte dem med kast av tennisball ut på jordet som forstyrrelse. Så fikk hun hente forstyrrelsen etterpå. Og vi fikk altså trent stopp ved øya. Carmen klarte seg bra, hun!
En dag med mange timer med hund på programmet, altså. Det er da det kjennes helt ok å bruke resten av kvelden på husarbeid, når begge de firbente ligger med bena i været og åpenbart har fått den aktiviseringen de trenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar