I ettermiddag var planen å få hver sin treningsøkt med hundene på jordet. I et forsøk på å være litt effektiv tok jeg sjansen på å parkere helt inntil et jorde og håpa ingen bonde ville ergre seg over det.
Først var det Petras tur, og det endte opp med at hun fikk mer enn halvparten av tida. Inspirert av fremmadsendingstreningen her om dagen, tenkte jeg at jeg skulle prøve det samme ved fremmadsending over grøft, - nemlig vente henne ut etter å ha lagt ut, og la det gå litt tid før jeg sendte.
Men, antagelig både fordi det var vanskeligere (terrengskifte) og fordi jeg gikk for fort fram med å øke avstanden OG fordi det gikk så mye tid, så var visst alt glemt når lille Petra ble sendt av gårde. Så, det ble bare tull av hele oppgaven.
Dermed måtte jeg gå en ny tur å legge ut, og denne gangen tok jeg henne aktivt opp i fanget, istedenfor å vente på at hun selv la seg ned. Og istedenfor å vente en halvtime gikk det kanskje 5-10 minutter før jeg sa meg fornøyd med roen hennes.
Da gikk det atskillig bedre å sende henne over grøfta og de ca 60-70 meterne opp i skogen.
Som vanlig ble det fot, sitt og bli og innkalling på jordet.
Stakkars Carmen fikk ikke så mye tid. Jeg gikk fot med henne og snek ut en apport her og der i små halmhauger som ligger igjen etter treskinga. Så kombinerte jeg markeringer med dirigering på de blinde i halmhaugene.
Så fikk Carmen en sykkeltur i skumringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar