Carmen har fortsatt diaré, så i dag ble det en tur til dyrlegen og kjøpe Canicur. Forhåpentligvis funker den tarmbeskyttende delen av denne pastaen til å hjelpe henne over kneiken. I tillegg kjører jeg jo mange og små måltider per dag. Faktisk får hun mat åtte ganger daglig for tiden.
For øvrig ble dessverre Carmen ganske opprørt over å være på dyreklinikken og knurra og bjeffa. Men, etter hvert fant hun ut at dyrlegen var grei, likevel.
På kvelden møtte jeg en av valpe-treningskompisene for litt vilt-trening. Hadde tatt opp fasan, and og kråke.
Det viste seg at Petra oppførte seg ganske så annerledes med vilt denne gangen sammenlignet med for et par måneder tilbake. Det gikk faktisk mye dårligere enn sist. Rett og slett fordi hun er mer selvstendig nå enn hun var da, og grunnapporten jo ikke er på plass. Hun ville helst beholde viltet selv.
Men, plukke det opp ville hun gjerne. Dvs fasanen så ut til å være i største laget.
Løsningen blir å begynne å trene apportering for alvor, og få det på plass med tennisball og dummy før vi tar ut vilt neste gang.
Når jeg nå først hadde medhjelper med meg i skogen, og for å få en bra avslutning etter viltet, tok vi en liten runde med å hente tennisball. Medhjelperen kasta en ball nedfor en skråning, så Petra måtte søke litt for å få tak i den.
Det som var kult var at jeg fikk se at hun skjønte nærsøkssignalet. Jeg venta til hun var akkurat ved ballen og blåste nærsøk. Umiddelbart satte hun nesa i bakken og fant ballen.
Helt til slutt fikk Carmen apportere vilt. Medhjelperen kunne fortelle at hun hadde funnet kråka, men valgte å gå fra den. Prøvde på nytt og da gikk det bra.
Så var det å dra hjem og pakke til Sverige-reisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar