Nok en dag hvor Petra fikk bli med på kontoret, siden bilen var på verkstedet. Hun er kjempeflink til å være kontorhund. Ligger for det meste og sover. Og når hun er våken er hun helt tyst.
Jeg trente litt med klikker og riktig opptak av dummy i pausa. Synes hun har blitt bedre når det gjelder dette med å bruke frambeina. MEN, når jeg sendte henne på en test apportering etter litt klikkertrening, så løfta hun dummyen helt i den ene enden.
Dermed gjelder det tydeligvis å utvide avstanden mellom meg og Petra/dummyen, sånn at jeg også kan klikke når jeg står litt på avstand og hun har rett opptak.
På ettermiddagen gikk turen over fjorden. Vi bytter jo stadig på hvor vi har våre fellestreninger, og det er veldig fint å skifte på terrenget.
Et par stk av oss med yngre hunder møttes litt tidligere i dag. Valpen og unghunden fikk løpe litt løs og leke, og dessuten ta seg noen bad i myrvannet. Det aller første ”badet” Petra tok var for øvrig i et myrhull. Synd jeg ikke hadde kameraet framme akkurat da, for hun skifta altså farge totalt.
Etterpå ville gjerne unghundeieren ha hjelp til litt markeringstrening. For første gang tok jeg sjansen på å binde opp Petra og kaste markeringer til en annen hund. Jeg var nøye med straks å gå tilbake til Petra og trene kontakt med henne så lenge den andre hunden var ute og søkte etter apporten.
Petra satt knepp tyst og svært oppmerksom og observerte det hele. Og var ivrig med på kontakttreningen hver gang jeg kom tilbake til henne.
Så måtte Petra i bilen, og det var de voksnes tur. Vi begynte med at de fikk prøve seg på en vanskelig markering over vannet, hvor det var mange terrengskifter underveis. Carmen var veldig flink til å gå/svømme rett ut og kom seg nesten helt ut i terrenget. Men, det var noe siv og greier like før hun kom til dummyen, så hun kåla litt helt på slutten. Likevel, - var veldig fornøyd med utgangen hennes, og at hun gikk så rett på målet.
Mens, vi venta på hunden som drev med markering på vann, trente vi andre litt langs skogstien. Kasta ut markeringer, som hundene fikk hente etter en stund.
Ellers tok jeg i bruk det nye ”verktøyet” mitt i dag - en tennisballkaster. Joda, - jeg har hatt tennisballkaster tidligere også. Men, den første jeg hadde viste seg å være umulig å kaste med. Nei, det var faktisk ikke noe galt med meg og min kastemåte! - Ingen som prøvde den fikk det til…. Den neste var av typen sammenleggbar. Den synes jeg ikke blir stabil nok.
Men, i dag var jeg altså og kjøpte meg en ny på senteret, - og du verden så enkel å kaste med! Så, ”bevæpnet” med den og tennisball, begynte jeg å gå fot med Carmen langs skogstien, og kasta inn i terrenget. Hun fikk bare hente når hun gikk fint fot.
Jeg aner at hun begynner å skjønne greia. Jeg så ved en anledning når hun kom litt for langt fram, at hun korrigerte seg selv kjempekjapt og samtidig kasta et kjapt blikk opp på meg. Som om hun sa ”Se, jeg er helt på rett sted, - send meg, da!”
Hun blir altså kjempehet av kast med tennisball. Det er tydeligvis mye mer moro enn dummy… Så, dermed har jeg en måte å trene på som jeg kan bruke når jeg trener alene.
Vi avslutta med å stå i skogen på fire steder og kaste markeringer for hverandre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar