De to øverste bildene er tatt av Aud Grete da gruppa mi gikk prøva.
Ja, så skulle vi altså starte i EK for alvor, da, - kan nesten ikke regne med fadesen i oktober i fjor, da jeg skulle prøve å føre to hunder.
Faktisk er det altså 10 måneder siden vi starta på B-prøve, og i mellomtiden har det kommet valp i hus. Så, det kjennes litt som vi er i startgropa og må regne med å arbeide oss oppover.
I tillegg er Carmen innbilt drektig. Riktignok er det på hell, men fortsatt har hun mye merkelig atferd for seg, som jeg kjenner igjen fra gang til gang. Liksom litt av og uinteressert til tider. På morgenlufting i hagen kan hun bli stående flere minutter og bare kikke ut i lufta, som om hun helt har glemt hva hun skal gjøre.
Så var det dagens terreng - diger myr med litt småvegetasjon, - rett og slett sånt vi ikke har i området jeg bor. Og dermed ikke sånt vi får trent i. I tillegg var det massevis av digre humler som surra rundt og som gjorde at Carmen tok noen kjempehopp innimellom og glefsa etter dem (noe som er ”litt” dumt når en egentlig skal stå stille og pent på linje på jaktprøve).
Ja, - det var vel alle unnskyldningen jeg klarte å komme på, tror jeg?! I hvert fall ble det en tredje premie i dag, og årsaken til det var at hun ikke var styrbar nok, og dessverre ikke gikk ordentlig fot. Dessuten markerte hun dårligere enn hva jeg mener hun er god for. Om det skyldtes vårt endrede regime og innkjøringsproblemer eller om det var terrenget, vet jeg ikke.
Prøva var for øvrig veldig fin, og dommer Øyvind Veel kjørte oss gjennom et realistisk og flott opplegg som tok 1,5-2 timer.
Den første delen var en walk up med fire (dvs i min gruppe var vi fem) hunder på linja. I første runde fikk hundene hver sin markering. Det var mange som måtte inn og styre, for det var ikke lett for hundene å beregne. Vinden var også veldig lunefull og skifta retning hele tiden.
Den gruppa jeg gikk i klarte ikke å få til en fin linje, vi endte med å gå altfor tett og ødela litt sikten for hverandre.
Vi gikk videre og da ble det skifta på markeringer til én hund og en dirigering etter skudd til venstre for en annen hund.
Carmen endte med å få tre markeringer siden nabohunden ikke fant sin. Alle de tre markeringene til Carmen endte med dirigering. Og dessverre hørte hun ikke godt nok på mine signaler. Så som så med stoppen og dårlig på å skille side dirigering og ut. Men, hun fant alle, om enn etter omstendelig jobb.
Ellers var hun litt av og på i dag. Lille svartfrøkna var litt for av når hun burde vært på (lurt å følge med på markeringen og ikke lete etter innsekter i myra). Og litt for på når hun burde slappa mer av (lurt å gå fot ved siden av eieren, og ikke langt foran).
Mens vi stod på linja og venta på at en annen hund skulle løse sin oppgave la hun seg gjentatte ganger ned i myra, titta på maur, ville legge seg på rygg, og var ganske fjern. Dette førte til at hun overhodet ikke fulgte med da det gikk en markering til nabohunden. Og da nabohunden ikke fant den, måtte jeg jo sende Carmen. Heldigvis gikk det å styre henne til rett sted.
Neste runde var en slags jaktsti ned mot vannet. Én og én hund skulle gå fot noen meter bak en skytter og kaster og det gikk et kast inn i tett terreng i skogen. Her gikk Carmen for langt foran meg, men fant i hvert fall dummyen greit.
Nede ved vannet stilte vi opp på linje og det gikk en drive ute på myra/ved vannet. Det ble kasta et antall til sammen på tre dummyer til hver hund. Så fikk vi sende hver vår gang. Det var tungt terreng der, med bløtmyr. Heldigvis kjenner jeg Carmen godt nok til at jeg ikke fikk hetta da hun tilsynelatende skar av gårde i feil retning. Hun bare fant en rute så hun slapp å forsere den bløteste delen.
Når én hund var på vei hjem, ble neste hund sendt. Så ble det skutt over vann til en dirigering som var lagt ut der. Og vi skulle forlate linja, én og én hund for å hente denne.
Etter at Carmen hadde henta sine dummyer fra driven, skulle hun sendes over vannet. Og, du verden, om bare hun og jeg hadde løst alle oppgaven som vi løste denne siste oppgaven! For der var hun kjempeflink. Selv om vi stod et stykke fra vannet, var hun rett ut akkurat dit jeg pekte, svømte rett over, fortsatte rett fram over et gressområde og rett inn i lyngen. Stoppa som jeg sa og søkte i riktig retning som jeg sa. Og fant dummyen fort og kom kjapt hjem.
Så, det ble i hvert fall en bra avslutning på prøva.
Ellers ble det fire førstepremier i EK i dag, og treningskompis Therese fikk jammen meg en 1EK med HP på sin fine Victor! Imponerende og et forbilde for oss!
Kritikken til Carmen var for øvrig som følger: ” Løser alle dagens oppgaver. Veldig omstendelig og upresis styringsarbeid. Fotgående må bedres.”
Petra fikk stort sett være i bilen, men ble lufta midt på dagen og fikk komme ut før/under premieutdelingen. Alle synes jo hun er så vakker, og det synes jeg også. Som vanlig tok hun det helt med ro, med masse folk og hunder rundt. Og ville gjerne opp i fanget og hilse på alle som tok kontakt med henne.
---
Så var det å kjøre hjem etter en lang dag, og gruble på Hva nå? Det er helt klart, som mange sier, at Alt begynner og slutter med en bra fot. Og, jeg har hatt både treningsøkter og prøver med Carmen hvor foten har fungert bra, men det krever litt ”oppvarming” og tid. Og gjentagelser.
Så, planen er klar for de neste to ukene - fottrening. Så kan en jo diskutere opp og ned hvorvidt en synes det er greit å utøve dominans ovenfor hunden. For mange er det jo et skjellsord. Jeg tror at Gunilla Wedeen har rett i mye av det hun sier om det positive for en hund med å være underdanig. Da kan den slappe helt av i vissheten om at eieren tar hånd om det som er vanskelig.
Det ER jo faktisk sånn at det må være JEG som bestemmer når Carmen og jeg trener. Ingen pølsebit i verden er mer verdt for henne enn fristende apporter. Hun kan ikke fores til godt samarbeid.
Så, dermed må belønningen for å gå bra fot bli en apport. Og er ikke foten bra, får hun ikke lov til å hente.
Med treningsplanen klar, er jeg overbevist om at det vil gå mye bedre på neste jaktprøve. Ikke nødvendigvis en bedre premiering, en vet jo aldri hvor vanskelig oppgavene blir. Men, et mye bedre team-arbeid, - DET skal vi få til!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar