Ja, hun fikk faktisk være med på en øvelse også - når vi stod på to linjer med ansiktet mot hverandre, og én og én ekvipasje skulle gå fot forbi. Hun klarte seg veldig bra på den øvelsen.
Instruktøren Bolly (som jeg hadde som instruktør på Carmens kenneltreff for noen uker siden) begynte med å snakke om ritualer som hunden gjenkjenner. Forskjellen fra det Trond gjør er at Bolly har forskjellige ritualer for markeringer og dirigeringer. Det han alltid begynner med er hundens navn. Så peker han og sier ut på dirigering, mens han ikke peker og sier ja på markering.
Videre snakka han om at ”alt” ligger i hvordan hunden går fot, - også avleveringene. Deltagerne fikk prøve seg én og én, med å gå fot mot en kastet dummy. Han forklarte at med en valp kasta han stein på vannet og gikk fot mot vannet.
Viktig å holde hendene i riktig posisjon når hunden skal avlevere - rett foran oss, - ikke for lavt ned. Vi må holde hendene høyt nok til at hunden byr ”opp” dummyen. Denne posituren kan også bli et innkallingssignal (som en IKKE får trekk for på WT, i motsetning til om en står med armene rett ut).
Tips på avlevering - starte med innkalling. Veksle på å gi godis og ros som belønning. Vente lenger og lenger med ros, helt til en kan rose i fm selve avleveringen.
Viktig ikke å vri dummyen ut av munnen på hunden, - da vil den bare holde enda hardere igjen. Heller si takk og få den til å slippe selv.
Litt om anti-knalle-trening. Ha en medhjelper som løfter opp dummyen hver gang hunden knaller, - til slutt gir den opp. Får lov å hente når den sitter i ro.
Han fortalte om apporteringstrening med valp, - hvordan han setter seg i gangen, som har en dør inn til kjøkkenet Hvis valpen velger å gå ut i kjøkkenet, setter han seg i døråpningen. Prøve å la valpen få velge riktig. Så åpner han døra ut til hagen. Og etter hvert tar øvelsen ut i skogen.
I skogen legger han apporter rett i vind, slik at valpen finner dem på egen hånd. Dirigeringstrening ved å legge ut mange på en rekke med 10-15 meter mellom dem. Dette er lang nok avstand til at det ikke er så stor sjanse for bytting. Når valpen finner, beveger han seg vekk fra området med dummyer.
En liten stadga-øvelse med ekvipasjene plassert i en trekant med front samme vei, - et alternativ til å stå på linje, som kan være med stressende. Ved markeringene må hunden som sitter nærmest kunne takle at det kommer hunder løpende forbi bakfra. Og de bakerste må tørre å løpe forbi den som sitter foran dem.Når en på prøve vil få hunden rett hjem med en apport er det bedre å si Bra enn Her, - ikke fortelle dommeren at en ikke stoler på om hunden kommer hjem.
Stopptrening på vann først når hunden kan stoppe på land. En kan kaste en stein, og når hunden kommer til området, blåse stopp, og kaste en belønningsapport. Så kaste en stein videre ut og stoppe hunden på vei dit.
Viktig å trene terrengskifter på dirigeringtrening på en valp helt fra begynnelsen. Da blir det enkelt å løpe rett ut på et jorde. På samme måte kan en begynne med diagonalt over et dike. Så blir det enkelt for dem å gå rett over. Bra at de først lærer skrått og terrengskifte før de har erfart så mye annet.
Det tar tre år å få en dirigerbar hund!
Hvis hunden avviker fra linja, - gå nærmere og sende fra 5 meter FØR punktet hvor den avvek fra linja.
Lære hunden å snu til riktig side ved ut-sending. Det kan være praktisk at den kan dette både ift å kunne bruke vind og det å unngå fristende apporter som ikke skal hentes. Ved sidedirigering etter stopp, kan en stå med armen ut til siden allerede når en blåser stopp.
Etter en varm lunsj bytta instruktørene grupper, slik at Kikki fortsatte med nybegynnerne.
Hun snakka litt om innkallingstrening med en ”bus-apport”, - altså at en når hunden nærmer seg kan kyle av gårde en apport bakover, slik at hunden virkelig får opp farta på vei hjem. Akkurat dette er jo tro kopi av det Eva Bodfält snakka om.
Hun tok fram tre ekvipasjer av gangen, som fikk stå på linje og se at det ble kasta inn i vegetasjonen i jordekanten. Så snudde to av ekvipasjene helt om, mens den tredje fikk hente.
Ved markeringer er det bra ikke å tvinge hunden til å sitte. Og huske på ingen blikk-kontakt ved markering. Vente til hunden ser ut mot riktig sted.
Fotgåing kan en trene mot en kasta apport, og la hunden hente når den går fint. Trene det inn inne på kjøkkenet, med små forflytninger, og godis.
---
Også i dag fikk valpene en tur ned til vannet og svømme og kose seg. Det var artig å se at Petra umiddelbart la på svøm ut mot området der hun hadde funnet tennisball i går, og virkelig lette.
Så la begge valpene på svøm mot noen vannliljer. Det var tydelig at de VILLE ha med seg noe hjem. Taiga valgte et vannliljeblad og Petra en knopp. Så kom de begge opp på land og avleverte.
På kvelden ble det arranger noe som de kalte Hunde-dødball. To lag og de inne skulle kaste eller slå en tennisball, for så å løpe rundt til to gjerdestolper og så hjem igjen - med hund.
De ute skulle altså prøve å få tak i tennisballen, men det var bare hunden som fikk lov å ta i ballen. Så gjaldt det at eieren var kjapp med å løpe til den oppmerka firkanten, hvor hunden skulle avlevere.
Carmen og jeg var med, men Carmen ble veldig stressa av det, stakkar. Hun opplevde jo stadig å løpe moe en ball, som en annen hund kom og snappa rett foran nesa på henne. Jo mer usikker hun ble, jo høyere begynte hun å sprette ved siden av meg. Var nok ikke en egna lek for en hund som Carmen, dette…..
---
Også denne kvelden vanka det god mat, - Thaimat, faktisk. For de som bodde i campingvogn på området ble det en liten fest. Men del skulle kjøre bil hjem, blant annet jeg som skulle tilbake til min røda stuga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar