12.08 Valpetrening

På kveldens valpetrening kom instruktøren vår på en første visitt. Vi begynte med ro på sekken. Snakka litt om å forlange at valpen lå rolig ved siden av oss. Holde den hvis den var urolig, og slippe opp hvis den lå i ro.

Så snakka vi om innlæring av fot ved å lære hunden en posisjon, - på samme måte som en gjør i lydighetstrening. Og her gjelder det å være tålmodig, og ta skikkelig små skritt av gangen.

Nå skal jeg i en ukes tid bare jobbe med at Petra sitter i fot-posisjon, kalle det fot og belønne dette med godbit. Så kommer tiden for å ta et lite skritt skrått vekk fra hunden, for å se om den retter seg inn. Deretter begynne å gå bare ett skritt framover. Og så bygge ut dette.

Viktig å belønne fra utsiden, og selv stå rett, så verken en selv eller hunden vrir seg. Se rett fram eller ned, ikke vri seg mot hunden. Blikk-kontakten fra hunden forsvinner etter hvert, så det gjør ikke noe om den i begynnelsen intens prøver å få blikk-kontakt.

Mange som trener jaktfot, gjør det nok ikke på denne måten. Men, her kan det være mye å hente fra lydighetsfolkas måte å gjøre det på.

Vi prata også litt om dette med bakpartskontroll. Hunden trenger å lære at den har bakben, som den må flytte på, noen ganger uten å bevege framparten. Kan være en hjelp til å få inn en bra fot-posisjon.

Videre trente vi nærsøk med godbiter. Viktig raskt å øke avstanden mellom oss og hunden, så den ikke får den ideen at den skal være i nærheten av oss når den søker. Samt introdusere søk til siden og søk bakover.

Akkurat dette med søk bakover hadde jeg aldri prøvd før. På samme måte som da jeg prøvde det for første gang med Carmen, kunne jeg se at Petra tenkte intenst når jeg løfta hendene over hodet samtidig som jeg blåste søk. Det så ut som hun spurte om jeg mente hun skulle snu og løpe ut eller søke? Og så snudde hun seg og søkte bak og fant godbit.

Vi snakka også litt om riktig grep på dummyen. Her går det an å bruke klikker når hunden har riktig opptak.

----

Etter valpetreningen var det noen av oss som gikk ned på jordet som ligger brakk. Innleda med markeringer i et område med noe prestekragelignende avblomstra seig vegetasjon. Dette var skikkelig utfordrende både for hundene og for oss. Det var jo umulig å se hundene i vegetasjonen, og derfor vanskelig å handle dem.

Carmen var litt urolig rundt fot og slet dessuten med markeringene.

Etter markeringsrunden gikk vi ned til den nedre delen av jordet og la ut et område på andre siden av bekken. Så gikk vi et stykke opp på jordet og satte hundene på linje med front mot oss og gikk et stykke ifra. Så sendte vi én og én ut. Dette hadde vi aldri prøvd før.

Carmen lurte fælt på om det virkelig var HUN som skulle ut. Også utfordrende å bli sittende når nabohunden spant av gårde.

Vi fortsatte videre, over steingjerdet og på den andre siden av neste jorde før vi sendte ut igjen. Her surra Carmen fælt, nølte med å gå ut. Og når hun omsider løp av gårde, dro hun inn i det tidligere markeringsområdet.

Carmen fikk gjøre øvelsen på nytt, med litt kortere avstand, og da gikk det greit.