Det fantastiske været fortsetter. Dette har virkelig vært en sommer å huske for godt vær. Og nå er jo høsten her, men jammen har vi fortsatt massevis av varmegrader og sol dag etter dag. Herlig!
Etter sykkelturen med Carmen i dag, så jeg til min store glede at det fine treningsjordet ”mitt” var nytreska. Det var jo ikke til å motstå, så jeg tok med meg Petra og noen dummyer og begav meg i vei. Hun fikk masse gå egent i bånd trening på vei mot jordet.
Utfordringen er at jordene som ligger på vei til det omtalte jordet ikke er treska enda. Dermed var det en liten ekspedisjon for å komme seg til det nytreska jordet. Den planlagte en-times turen med Petra endte med drøye to timer. Ikke bare bare å snike seg langs kanten av et jordet der kornet står nesten modent, unngå å tråkke i kornet og samtidig unngå å brenne seg på 2 meter høye brennesler i åkerkanten. Puh!
Jeg lurte på om jeg kunne klare å komme meg over bekken, sånn at det ikke ble fullt så langt å gå, men siden jeg hadde vært ”lur” nok til ikke å ta på meg støvler, måtte jeg bare gi opp det prosjektet.
Endelig var vi altså ute på jordet og Petra syntes det var helt topp å springe fort, fort rundt omkring.
Jeg tok meg en tur opp til de tre øyene jeg har trent Carmen på tidligere. Klarte å snike ut en dummy på hver (til Carmen) uten at Petra oppdaga det.
Så prøvde jeg meg på en enkelt fremmadsending til en annen øy med Petra. Hun var superflink til å gå pent ved siden av meg på vei vekk. Satt pent og venta på kommando og løp fort og rett ut. Direkte opptak, men så ble det litt skjevt grep, hun mista dummyen og måtte få tak i den igjen (i tilfelle noen lurte på hva som skjedde på bildet….).
Jeg trodde jeg hadde en god idé da jeg begav meg inn i den gjengrodde traktorveien langs bekken i et forsøk på å finne en alternativ rute hjem. Om det var mye brennesle langs jordekanten, så var jo det ingenting mot all den elendige vegetasjonen langs bekken. Jeg tråkke oss vei, og hadde Petra i bånd deler av veien. Så fikk hun løpe noe løs. Mye trening på innkalling.
Etter å ha gått langt og lengre enn langt kom vi fram til gjerdet på storfebeitet, - med strøm. Vel, da var det bare å snu og gå den lange veien tilbake.
Petra ble i hvert fall skikkelig aktivisert, da! Og så fikk hun ligge i bilen i skyggen mens jeg tok Carmen ut på en liten treningsøkt. Den opprinnelige planen var jo at jeg skulle bort på det samme jordet med Carmen, men tatt i betraktning så omstendelig det var å komme seg dit, og så mye av kvelden som allerede var gått, tok jeg heller en tur bort på et gressjorde og skogsområdet i nærheten.
Med det samme vi begynte å gå fot bortover asfalten, kjente jeg at Carmen gikk helt annerledes fot enn hun pleier. Jeg gikk med tennisballkasteren i hånd, og det lyste forventning av hele Carmen. Hun var helt tyst, veldig på, og gikk perfekt fot. Ute på gressjordet fikk hun gå fri ved fot, fortsatt var hun like intens. Og hun var kjempeflink til å sette seg når jeg stoppa og holde seg i ro når jeg kasta.
Sånt blir det apportering av. Du verden, - ser ut til at polletten har ramla ned etter flere treninger med ”fot-med konsekvens”, - altså at hun ikke får hente med mindre hun går ordentlig fot og holder seg der når jeg kaster. Flinke svartfrøkna!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar