I dag fikk jeg være med på noe riktig spennende - en type mentaltest som forkortes FART, og som mine oppdrettere Håkan og Karina har jobba med å utvikle. Dette er ikke noen offisiell test som stambokføres, men noe de bruker aktivt i sitt oppdrett til å plukke ut avlshunder som holder mål mentalt.
Dessuten tester de mange andre hunder i løpet av året. Carmen ble jo testet da hun var unghund - (med et forskrekkelig resultat!).
I dag skulle fem kullsøsken testes; - de er halvsøsken til Petra (samme far).
Den såkalte FART 1 gjennomføres når hunden er ca 7 måneder, da uten skremsel (sleden). Så gjennomføres FART 2 når hunden er ca 17 måneder. Testen jeg fikk observere var en FART 2. FART 2 består av 5 deler; *Samspill med testleder, *Inngjerdingen, *Gropen, *Blekkspruten og *Sleden.
Følgende trekk hos hunden bedømmes i testen:
Tilgjengelighet
Jaktkamplyst
Sosial kamplyst
Hardhet
Mot
Skarphet
Forsvarslyst
Nervekonstitusjon
Nedenfor beskriver jeg testen generelt, evt med noen tilleggskommentarer fra det vi fikk se denne dagen.
SAMSPILL MED TESTLEDER
Testleder tar hunden med seg i kobbel og tester om den vil være med en fremmed. Her er testlederen nøytral. Momentene Kontakt og Följsamhet blir bedømt.
Deretter tar testleder kontakt med hunden, og momentet Kontakt blir bedømt på nytt.
Videre håndterer testleder hunden - altså tar på ryggen, ser på tennene og løfter på bena. Momentet Tilgjengelighet blir bedømt.
INNGJERDINGEN
Så går turen opp i skogen til inngjerdingen. Et slags stort bur uten tak, og med 3 innganger. Oppi denne kaster testleder dummyer.
På første kastet er det åpent på tre steder i inngjerdingen. En stor åpning, en liten åpning og også en netting som er mulig å forsere.
Her blir følgende protokollført: Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet, samt beholderfunksjon og Miljøpåvirkning.De fleste velg først å gå gjennom den største luka, MEN i den største luka er det en terskel på bakken. Og nettopp denne terskelen kan være verre for noen hunder å forsere enn en mindre åpning.
Ny bedømning etter å ha lukket den luka hunden velger å gå gjennom. Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet, samt Griperfunksjon og Beholderfunksjon blir bedømt. Og også Miljøpåvirkning.
Så blir det enda vanskeligere når to av tre luker er lukket. På nytt blir Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet bedømt.
Til slutt blir de to lukene åpnet igjen. Flere av hundene velger da en annen inn- og utgang enn den største luka, kanskje fordi det ferskeste minnet er fra en av de mindre lukene.
Håkan kommenterte her at på hunder som ikke viser så stor interesse for dummy, kan en la knalle på apporten etter å ha lekt de ”opp” ved å dra dummyen langs bakken. Det er viktig å være bevisst på kroppsspråk her, sånn at vi har helt forskjellig ritual når vi leker og når det er alvor. I lek kan vi bøye oss ned og bevege oss litt sidelengs og gjøre samme type bevegelser som hunden når den leker.
Så kan vi rette oss opp, vise hunden at vi forventer sitt og bli, og forlange stadga når vi kaster. Og alltid avslutte med dette etter en lekerunde.
BLEKKSPRUTEN
Denne delen består av en såkalt blekksprut. En slags snodig ”tøydokke” (med fast kropp og lange frynser til armer) som blir festa til ei line i en motor, og lina blir strekt ut langs veien.
Hund og eier står på kanten avveien, slik at blekkspruten forflytter rett foran dem, fra et stykke til høyre for dem, forbi, og videre et stykke mot venstre.
Lina blir surret inn i stort tempo, slik at blekkspruten kommer farende forbi, og hunden skal få forfølge byttet i kobbelets lengde og etter hvert kobles løs. Så er det altså interessant å se om hunden tør å apportere dette helt nye byttet, de færreste har vel sett noe lignende.
Her blir følgende bedømt: Oppdagelsesevne - registrering av bevegelse og lyd, Bytteinteresse - etterfølgerfunksjon, Bytteinteresse - kontaktevne, uidentifisert bytte, Byttehåndtering - griperfunksjon, Bærerfunksjon, Byttehåndtering - under bæring
Så blir det hele gjentatt, med den forskjellen at testleder holder igjen lina slik at hunden får motstand. De samme momentene blir bedømt med den forskjellen at nå er byttet identifisert. Byttehåndtering - minnefunksjon.
Med motstand kan noen hunder miste selvtilliten og slippe byttet, mens andre trigges, og kan filleriste for å avlive blekkspruten. Eller gjøre det ønskelige, nemlig bestemt og rolig kjempe inn den gjenstridige apporten og levere til fører.
Denne delen av testen kan si en del om hvordan hunden vil kunne håndtere en skadeskutt fugl. Viktig å tenke på når en trener med vilt at en tar hensyn til både vekt, volum og terrengets vanskelighetsgrad, slik at en ikke har progresjon på mer enn én ting av gangen.
GROPEN
Turen går videre i skogen, til den såkalte gropen - et hull i bakken hvor det er satt ned en bøtte, med granbar over. Det blir brukt en liten dummy.
Først blir dummyen kasta i området (altså ikke ned i gropen) og hunden får apportere.
Bytteinteresse - oppleterfunksjon og Byttehåndtering - beholderfunksjon blir bedømt.
I andre runde gjemmer testleder den lille dummyen i gropen under granbaret.
I siste runden kaster testleder dummyen, men plukker den opp igjen. Hunden får søke i det tomme området, og etter en stund kastes dummyen ut mens hunden ser en annen vei, så den får funn. Interessant hvor intenst de søker, hvor lenge og om de holder seg i området eller begynner å springe stort. Hvor bra følger hunden opp vitring?
Denne delen av testen er det som kommer nærmest en vurdering av hvor god hunden er på å apportere.
Miljøpåvirkning blir også bedømt på dette momentet.
SLEDEN
Dette er momentet som tas med i tillegg på FART 2; - altså for de over 12 måneder.
Momentet er en slags slede med en halvfigur i papp med store hvite øyne. Den blir dratt fram etter noen tau og kommer mot ekvipasjen ut av skogen. Fører skal holde hunden igjen.
På et punkt stopper bevegelsen på skremselet og en skal da observere om hunden slutter med en evt truende atferd
Så skal en gå bort til figuren, se om hunden på egen hånd tør å ta kontakt. Videre skal en gå forbi figuren og la hunden følge sporet av den innover. Finne ut hvor spøkelset kom fra. Så på nytt nærme seg figuren bakfra.
For at hunden skal avreagere passerer en gjentatte ganger, og testleder legger ut pølsebiter for hver gang. Og til slutt passerer en noen ganger uten pølse.
Det vurderes hvor god hunden er på å avreagere. OM hunden virkelig har avreagert kan en best se i det den går fra den truende figuren. Gjør hunden det med en avslappet sinnsstemning, eller kikker den seg over skulderen for å holde øye med trusselen.
Følgende karaktersettes: Skremsel - uidentifisert potensiell fare , Aggresjon - uidentifisert potensiell fare, Aggresjonsbalanse - intensitetsregulering av aggresjon tilpasset trusselens aktivitet, Undersøkelsesevne - uidentifisert potensiell fare etter evt aggresjonspåslag og Avreageringsevne etter skremselspåvirkning.
LYD
Lyd blir bedømt med egne karakterer. Her vurderes Kampbjeff og piping under forskjellige deler av momentet: Sosial kontakt og I forventing av bytteaktivitet, Under bytteaktivitet og Ved passivitet.
Det vurderes hvor god hunden er på å avreagere. OM hunden virkelig har avreagert kan en best se i det den går fra den truende figuren. Gjør hunden det med en avslappet sinnsstemning, eller kikker den seg over skulderen for å holde øye med trusselen.
Følgende karaktersettes: Skremsel - uidentifisert potensiell fare , Aggresjon - uidentifisert potensiell fare, Aggresjonsbalanse - intensitetsregulering av aggresjon tilpasset trusselens aktivitet, Undersøkelsesevne - uidentifisert potensiell fare etter evt aggresjonspåslag og Avreageringsevne etter skremselspåvirkning.
LYD
Lyd blir bedømt med egne karakterer. Her vurderes Kampbjeff og piping under forskjellige deler av momentet: Sosial kontakt og I forventing av bytteaktivitet, Under bytteaktivitet og Ved passivitet.
NERVEKONSTITUSJON
Det gjøres også en samlet vurdering av nervekonstitusjon: Stressnivå under passivitet, Stressnivå under aktivitet og Stresspåslag under skremselspåvirkning.
--
Etter hver hund samlet vi oss i undervisningslokalet og gikk gjennom testen. Håkan kommenterte og gav råd ut fra det de så hos den enkelte.
Gjennomgående viste de fem hundene veldig gode nerver. De fleste ble sittende i slakt kobbel og bare observere sleden som kom ut av skogen (en skikkelig kontrast til Carmens reaksjon for tre år siden, altså….)
Litt generelt snakka Håkan om hvor viktig det er å gi hunden lugnende signaler i hverdagen, som den så kan gjenkjenne når vi kommer ut på trening og konkurranse. F. eks. forlange sitt og bli når vi reiser oss fra TV-stolen, - unngå at hunden spretter opp og følger etter oss.
Også viktig å la hunden gjøre problemløsning, - ikke alltid gå inn og hjelpe den, men la den selv finne ut av ting. Så den ikke blir hjelpeavhengig.
Siden valpenes far, Oban med eier, også var med og så på testen, fikk vi en mulighet til å hilse på ham. Og litt familiefotografering - far med to av valpene, - Taiga og Petra.
Før det var tid for middag, rakk vi en tur ned til vannet for å avkjøle valpene, siden det var nok en varm dag i dag. Da begge hadde kommet seg uti vannet, lurte jeg ut en tennisball, og så en til, så fikk de begge apportere fra vann.
Petra kom begeistret løpende opp på land, uten å riste seg, og avleverte i hånd.
Hun fikk også søke litt i sivet etter en ball jeg hadde kasta ut når hun kikka en annen vei. Så avslutta vi med at valpene fikk sitt og bli før vi gikk fra vannet.
---------
Våre spandable oppdrettere lagde i stand festmåltid av egenskutt villsvin, - uten tvil det beste svinekjøttet jeg har smakt noen gang!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar