27.08 Mer sykkel og jorde

I pausa på jobben i dag testa jeg ut fremmadsending på skjult med Petra. Klarte å kaste en dummy uten at hun så det inn i i buskaset hvor hun har henta mange ganger før. Så ropte jeg på henne, gikk litt fot, trente sitt og bli, og kasta en ball i den andre retningen.

Det var artig å observere henne når jeg snudde, - hun hadde helt klart en forventning om at det var noe i buskene. Og løp rett ut på kommando.

Det ble en liten treningsøkt med Petra på ettermiddagen på bensinstasjonen. Gikk litt rundt og oppsøkte forstyrrelser. En dame som drev og støvsugde bilen sin. En stor trailer som rygga på plass inntil hengeren sin. Noen mopedelever med læreren sin osv.

Petra var superflink til å være oppmerksom på meg, sitte og bli, og brød seg ingenting om alle forstyrrelsene.

Så ble det en sykkeltur med Carmen før turen gikk til gårsdagens område. Jeg begynte med å ta ut Petra. Når hun løp fra meg smøg jeg ut tennisball i noe buskas. Så ropte jeg på henne og satte henne i gang med å søke. Denne ”leken” syntes Petra var supermorsom. Og hun søkte ivrig, faktisk også når hun ikke hadde fått noen oppgave.

Etterpå var det altså Carmens tur og vi begav oss ut på oppdrag ”forsere busk og kratt og komme oss over bekken”. Jodam ganske så strabasiøs ferd for å komme oss til det fine jordet. Særlig ”interessant” å komme seg over bekken. Ikke at det er så mye vann i den nå, men kantene er bratte og bevokst med brennesle.

Vel, nå har jeg i hvert fall fått tråkka meg en sti gjennom ugresset, sånn at det blir litt enklere neste gang.

Gjett om det var deilig endelig å komme seg ut på et treska jorde med Carmen. Vi gikk fot, og jeg kasta tennisballer. Så bevega vi oss opp mot de tre øyene der jeg hadde lagt ut apporter tidligere i uka, på tur med Petra.

Carmen var greit dirigerbar og stopplydig.

Tidligere på dette jordet har jeg jo av og til laget noen vanskelige oppgaver hvor hunden må forsere bekken, men foreløpig er det rett og slett for mye vegetasjon til at det er så greit å få til.
Særlig dette med ”vond” (les brennesle, torner og tistler) vegetasjon kombinert med bratte og ulendte kanter på bekken gjør at det er vanskelig for en tobent å ta seg fram. Om en er uheldig å miste fotfeste havner en garantert i noe som stikker og brenner, liksom…

Så, jeg gav opp å få laget noen krysse-bekken oppgaver, men nøyde meg med å gå samme vei tilbake.