Jammen har Petra blitt et halvt år allerede! Hvor i all verden har de siste fire månedene blitt av…..
Kanskje tid for litt statusrapport? Hva kan denne halvåringen, egentlig? Tja, for å begynne med hverdagen, så er hun i hvert fall fullstendig til å stole på når det gjelder renslighet. Det har hun for så vidt vært lenge. Hun har nok enda litt igjen før hun er til å stole på hva gjelder ikke å ødelegge ting. Ikke det at hun har fått ødelagt noe (med unntak av en madrass i bilburet…), men det skorter nok ikke på initiativ, for å si det sånn. Det er bare jeg som har passa godt på henne.
Hun er kjempeflink til å være i bur og i bil. Er med på jobben og ligger i bilburet ca 6 timer om dagen, avbrutt av en liten pause. Virker som hun sover og roer seg veldig fint, ikke noe lyd eller annet stress.
Veldig glad i mat, og skikkelig hyper i fm foring, så det er en daglig målsetting å gjøre måltidene så lite stressende som mulig. Helst gi henne mat når hun minst aner det.
Som jeg har nevnt noen ganger før, så er Petra en veldig tyst hund. Pipe har jeg vel nærmest aldri hørt henne gjøre. Hun KAN bjeffe av og til, - dette er i grunn noe hun først har begynt med de siste ukene. Det er gjerne knytta til at hun varsler på en lyd hun synes er skummel i omgivelsene.
Men, aldri lyder av kjedsomhet eller utålmodighet, - og det lover jo godt for retrieverjakta.
Hun er en fremmelig liten frøken, som ikke er redd for å gjøre noe galt, - hun er ikke så forsiktig som Carmen var/er. Dermed kan Petra godt finne på å hoppe opp i sofaen og herje rundt eller klatre oppover kjøkkenbenken om det står mat der oppe. Ingen av disse tingene er Carmen i nærheten av å finne på.
Petra synes foreløpig det er veldig fint å stå opp tidlig, - noe jeg håper hun kan skifte mening om etter hvert. Det er jo ikke godt å si akkurat hva som motiverer henne til å være morgenfugl, men jeg mistenker at det er frokosten.
Ellers begynner hun så smått å roe seg innendørs. Finner roen og legger seg ned og sover. Og det fungerer bedre og bedre at jeg forlanger hun skal legge seg et sted og bli der. Med Carmen var akkurat dette superenkelt, - noe hun lærte på noen få dager da hun bare var 9-10 uker gammel. Det har tatt lenger tid med Petra, - hun er nok en mer intens hund enn Carmen. Og dessuten ikke så myk.
Så var det trening, da. Hva får vi til der…? Vi har trent en del stopp på fløyte, så det forstår hun, sånn opp til ca 10 meters avstand. Synes hun er ganske flink til å stoppe opp og sette seg når hun hører fløyta. Hun ar ganske flink på innkalling, men jeg skal ikke påstå at hun alltid avbryter det hun driver med. Det vanskeligste er vel hvis hun er i kontakt med et menneske eller en annen hund når jeg kaller henne hjem.
Fot er vi helt i startfasen på å lære inn. Gå pent i bånd har vi jo holdt på med lenge, men dette synes jeg fortsatt er vanskelig. Får ikke helt dreisen på det å skulle snu og gå i en annen retning om hun drar. Det ser mer ut som longering av en hest, hvor jeg står i midten og Petra løper rundt i sirkel. Det virker nemlig som om den motsatte retningen, eller hvilken som helst retning er superinteressant om jeg hindrer henne i å gå rett fram. Så, hun er motivert til å dra i en eller annen retning uansett hvor mye jeg snur. Blir faktisk ganske svimmel av det….. Så kan vi selvsagt få til at hun går pent med kontakt, men det hadde jo vært fint om hun kunne tusle av gårde i båndet uten at det ble stramt, og uten at hun er avhengig av å se på meg. Denne valpen har rett og slett enormt stor framdrift!
Nærsøkssignal og innkalling på fløyte skjønner hun godt. Og det er moro å se på henne når hun søker intenst.
Selve apporteringen er vi jo også i startfasen av. Har hatt enormt nytte av å trene håndtarget, og som oftest fungerer avleveringene fint.
Også trener jeg jo litt fremmadsending. Prøver å få til både terrengskifter og lange linjer. Tenker at det med lange linjer skal vi for alvor få kommet i gang med når kornet blir høsta rundt omkring og jordene blir tilgjengelige igjen.
Stadga trener jeg mer og mer i sammenheng med ball og dummy. Legger eller kaster forsiktig ut noe rundt henne og trener sitt og bli. Og det klarer hun fint, selv om motivasjonen for ut og hente åpenbart er sterkt til stede.
Ellers - som dagens bilder viser, fikk Petra være på tur med sykkelen i dag. Jeg fortsetter mitt opplegg med å venne henne til å være festa i springeren og bevege seg ved siden av sykkelen. Så, etter at Carmen hadde fått sin mils løpetur, var det Petra som fikk bli med langs sykkelruta.
Jeg sykler selvsagt ikke, bare går og triller sykkelen. Og jeg triller veldig sakte, siden den lille gule er en smule hektisk der hun går. Antar det ikke er aktuelt å begynne å sykle med henne før om et års tid. Men, for å venne henne til både terrenget og det å sitte fast i springer, så blir det en liten tur nå og da.
Veksla på ved å koble henne løs og la henne få løpe litt, og også noen lange fremmadsendinger på tennisball.
Synes halvåringen min er flink, jeg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar